Posts Tagged 'vulkaner'

Munch, havnivå og landheving

SkrikVerknad av klimaendringar har fått ein uventa plass i den kulturpolitiske debatten (krangelen) om plasseringen av det nye Munch-museet. To innlegg i Aftenposten, fyrst Axel Mykleby (Blue Shield Norge) 7. november og no Jeremy B. Hutchings og Erling Skaug (begge UiO) 14. november meiner Lambda er særleg utsett for flaum frå Akerselva og stormflo i fjorden på grunn av havnivåstigning. Flaum i Akerselva påverkar ikkje vassnivået i Bjørvika, så den suta kan vi la ligge.

Når det gjeld havnivåstigning kom Kartverket i vår med ein ny forskningsrapport – «Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway». Halfdan Pascal Kierulf (deltidsstilling ved Institutt for geofag) er ein av forfatterane. Denne gjev ein prognose for endringar som skuldast temperaturauke og bresmelting på 44 cm over 100 år for Oslo, og samtidig ei landheving og geoide-endring som tilsvarar -54 cm. altså ei netto senking av havnivået på 10 cm. For Stavanger og Bergen er det derimot ein netto auke i havnivået, på 28 og 23 cm. No er det sjølvsagt stor usikkerheit i desse prognosene, og rapporten gjev også ein ekstrem-prognose på 83 cm, basert på 6 grader oppvarming og oppskalerte tilskot frå Grønlandsisen og Antarktis. Likevel ser det nok ut til at Munch ikkje treng uroe seg meir for flaum enn andre naturkatastrofar anten samlinga hamnar ved fjorden eller på Tøyen.

«Skrik» kan ellers vere inspirert av dei raude solnedgangane som oska i atmosfæren frå Krakatoa-utbrotet i 1883 ga – så det er ein samanheng mellom geofag og kunst.

Reklame

To ERC Starting Grant-vinnarar!

ERCERC Grants har vorte ei svært viktig kjelde til finansiering av fri forskning, og er tilsvarande prestisjetunge. Dei kjem i tre versjonar – «Starting Grants» (to til sju år etter ph.d), «Consolidator Grant» (sju til 12 år etter ph.d.) , «Advanced Grants» (internasjonale toppforskarar) og  «Synergy Grants» (ny mekanisme for små forskargrupper). Instituttet var vertsinstitusjon for fire søknader til «Starting Grant» innan naturvitskap og teknologi  i siste runde, og resultata ligg no føre. Fem søkarar frå Norge vann fram, fire av desse var frp vårt fakultet, og to var «våre» – Adriano Mazzini og Douwe van Hinsbergen, begge frå SFFen Physics of Geological Processes. Dette syner både kor dyktige PGP har vore til å rekruttere og utvikle unge internasjonale forskarar, og at UiO/Fakultet for matematikk og naturvitskap har etablert eit svært godt støtteapparat for søkarane. Adriano og Douwe får rundt 12 mill NOK kvar over fem år til prosjekta sine – vi gratulerer på det varmaste. Søkarane er ikke bundne til vertsinstitusjonen for gjennomføring av prosjekta, og Douwe har alt teke mot fyrsteamanuensisstilling ved Universitetet i Utrecht, som er hans Alma Mater.

Prosjekta er:

Douwe van Hinsbergen:
Subduction Initiation reconstructed from Neotethyan Kinematics: An  integrated geological and numerical study of the driving forces behind plate tectonics. Acronym: SINK

Adriano Mazzini:
Lusi: a unique natural laboratory for multidisciplinary studies of  focussed fluid flow in sedimentary basins. Acronym: LUSI LAB

Meir informasjon på Forskningsrådet sine heimesider, her.

Trond Torsvik om diamantar

Professor Trond Helge Torsvik publiserte sammen med partnerane sine i CAS (Centre for Advanced Study i Videnskapsakademiet) i sommar ein artikkel i Nature, «Diamonds sampled by plumes from the core–mantle boundary» om mekanismane som fører diamantar opp mot overflata. Diamantar er fascinerande, og temaet er plukka opp av media i mange samanhengar, f.eks i Apollon 3-4/2010, og no seinast i NRK P2 Verdt å vite 12 januar. Innslaget er lenka opp nedanfor.

Hør Trond på «Verdt å vite».

Siggi om Eyjafjallajökull

SiggiProfessor Sigurður R Gíslason frå systerinstituttet vårt på Háskóli Íslands, Jarðvísindastofnun Háskólans, held eit fascinerande foredrag om Eyjafjallajökull-utbrotet for eit fullpakka Forum i CIENS torsdag 22. april, med unike bilete og eigne video-opptak. Intervju med Siggi på VG-nett finn du her.

Gjesteforelesing om Eyjafjallajökull-utbrotetimages

EyjafjallajökliProfessor Sigurður R Gíslason frå systerinstituttet vårt på Háskóli Íslands, Jarðvísindastofnun Háskólans, held torsdag 22. april kl 15:15 ei gjesteforelesnng om det brennvarme temaet
The volcanic eruption in the Eyjafjallajökull volcano
Sigurður har med seg ferske foto og videoar frå utbrotet. Vi reknar med at denne forelesinga har brei interesse, og har lagt den til auditoriet Forum i CIENS-bygget (Forskningsparken) (kart). Forelesaren kjem rett frå Reykjavik, og som ein vil forstå er det ei viss usikkerheit knytta til om han når fram.

Vulkanoske og verdien av kunnskap

Det er ikkje enkelt å vurdere verdien av kunnskap og forsking. Vulkanutbrotet i Eyjafjallajökull har likevel gjeve oss eit godt døme på fylgjene av å ikkje ha nok kunnskap. Flytrafikken i Europa har stoppa opp – ikkje fordi det er naudsynt, men fordi vi ikkje har nok kunnskap. Vi har rettnok rimeleg bra atmosfæremodellar til å gje prognoser for utbreiingsområdet til oskeskya, men modellane kan ikkje gje detaljert informasjon, og det manglar overvakingssystem som kan gje informasjon om konsentrasjon, størrelse og samansetjing av oskepartiklane. Ein veit heller ikkje nok om kva som er terskelverdiar for skader av ulikt omfang på fly. Sivil luftfart arbeider naturleg nok under strenge tryggleikskrav. Når kunnskap om slike ytre påverkander som oskepartiklane manglar, må ein kompensere for dette med svært store tryggleiksmarginar. Verdien av auka kunnskap ligg i at ein kan redusere desse marginane utan at det går ut over tryggleiken.

Med meir kunnskap om denne naturhendinga (som måtte kome, og vil kome omatt) ville truleg flytrafikken i Europa berre hatt mindre avvik desse dagane.

Oskeskya er her

SørkedalenSå er oska frå vulkanen under Eyjafjallajökull her. Ein fin demonstrasjon av kor fort luftstraumane i den øvre delen av troposfæren over Nordatlanteren går. Samstundes er det ei påminning om dei veldige kreftene i djupet under Island, krefter som driv kontinent frå kvarandre og som er i stand til setje Europa på ende på ein augneblink. Eit lite utbrot som dette lagar kaos i lufttransporten over store deler av Europa – ein kan då undras over kva verknad eit utbrot som Lakagigar-utbrotet i 1783-84 ville ha i dag. Ut over dei katastrofale verknaden det hadde på Island (over 20% av folket døydde i hungersnaud), ga klimaverknadene uår i Europa. Frå desse uåra kan ein lesa ei eit årsakskjede som fører til den franske revolusjonen, Napoleon, Napoleonskrigane, Grunnlova og unionen med Sverige …

Ny utvikling i vulkanutbrotet i Eyjafjallajökull

Eyjafjallajökli20. mars starta eit vulkanutbrot på Eyjafjallajökull på Sør-Island. Systerinstituttet vårt på Háskóli Íslands i Reykjavik, Jarðvísindastofnun Háskólans – Institute of Earth Sciences – har meir informasjon. Utbrotet er spektakulært, men i seg sjølv ikke dramatisk. Den dramatiske bakteppet er likevel at dei tre tidlegare utbrota i denne vulkanen i historisk tid (920, 1612, 1821) har vorte fylgd av utbrot i Katla. Katla er ein av dei farlegaste vulkanane på Island. I dag 14. april ser det ut til at utbrotet går inn i ein ny fase:

Eyjafjallajökull eruption: A new phase started on 14 April 2010
A new phase of the Eyjafjallajökull eruption started around midnight on the 14th of April, where melt penetrated its way to the central crater beneath the glacier. Bad weather makes visual observations difficult, but surveillance flights with radar and temperature sensors will shed light on the new conditions later today.

Vulkanutbrot på Island

Eyjafjallajökli20. mars starta eit vulkanutbrot på Eyjafjallajökull på Sør-Island. Systerinstituttet vårt på Háskóli Íslands i Reykjavik, Jarðvísindastofnun Háskólans – Institute of Earth Sciences – har meir informasjon. Utbrotet er spektakulært, men i seg sjølv ikke dramatisk. Den dramatiske bakteppet er likevel at dei tre tidlegare utbrota i denne vulkanen i historisk tid (920, 1612, 1821) har vorte fylgd av utbrot i Katla. Katla er ein av dei farlegaste vulkanane på Island.