Posts Tagged 'IPY'

Over skyene med THORPEX

BAMSEin sentral publikasjon frå International Polar Year-prosjektet THORPEX-IPY: «Improved forecasting of adverse weather in the Arctic region – present and future» er forsideoppslaget på det velrennomerte tidskriftet Bulletin of the American Meteorological Society (BAMS) 2011/11. Artikkelen er «The Norwegian IPY–THORPEX: Polar Lows and Arctic Fronts during the 2008 Andøya Campaign»
J. E. Kristjánsson, I. Barstad, T. Aspelien, I. Føre, Ø. Godøy, Ø. Hov, E. Irvine, T. Iversen, E. Kolstad, T. E. Nordeng, H. McInnes, R. Randriamampianina, J. Reuder, Ø. Saetra, M. Shapiro, T. Spengler, H. Ólafsson. Godt levert!

Advertisements

Om å måle elvestraum frå verdsrommet

St. Lawrence RiverVår Andreas Kääb og Terry Prowse frå Environment Canada har nett publisert eit banebrytande arbeid om å måle straumvektorar i elv frå verdsrommet i «Geophysical Research Letters»: «Cold-regions river flow observed from space». Dei har nytta målingar frå satelittane Terra (ASTER-data – radiometer), ALOS (stereobilete) og IKONOS (stereobilete) av is i rørsle, og har dermed kunne lage augneblikksbilete av straummønsteret over store strekningar. Eksempla i artikkelen er 80 kilometer av St. Lawrence River inkludert munningen ved Quebec, og 50 km av Mackenzie. Prosjektet er ei samfinansiering med tilskot frå Forskningsrådet, ICG, canadiske forskningsrådsmedel og International Polar Year. Meir informasjon finn du her, eller ved å ta kontakt med Andi.

Sterk avsmelting frå arktiske brear

AustfonnaI ein artikkel i siste Nature dokumenterar ei kanadisk/norsk/nederlandsk/amerikansk forskargruppe stor auke i avsmelting og massetap frå breane i kanadisk arktis dei siste åra. Artikkelen er «Sharply increased mass loss from glaciers and ice caps in the Canadian Arctic Archipelago», Alex S. Gardner, Geir Moholdt, Bert Wouters, Gabriel J. Wolken, David O. Burgess, Martin J. Sharp, J. Graham Cogley, Carsten Braun & Claude Labine. Vår mann i gruppa er Geir Moholdt, som disputerte i januar, og som no er postdoktor ved Scripps Institute of Ocanography.

Området som er studert er breane i kanadisk arktis, det vil seie øyene mot Nordvestpassasjen. Det samla brearealet er sammen 148 000 kvadratkilometer, nesten halvparten av Norges totalareal, og perioden som er studert er 2004 til 2009. Forskarane har nytta tre ulike og uavhengige måleteknikkar for å estimere endingane i brevolum. Geir Moholdt har nytta lasermålingar frå satelitten ICESat – dette er del av doktorgradsarbeidet hans. Nederlenderane har nytta gravitasjonsmålingar fra GRACE-satellitten, som registrerar endringar i tyngefeltet, medan den nordamerikanske gruppa har nytta tradisjonelle bremålingar og modellering basert på klimadata. Denne metoden kan nyttast frå 60-talet og fram til i dag. Over dei seks åra har breane mista 2.5 m i snitt, og tapet har vore klart størst dei tre siste åra. Seks år er alt for lite til å gje ein sikker langtidstrend, men arbeidet viser for det fyrste at desse breområdene reagerar snøgt på klimasignal og at denne regionen no den viktigaste kjelda til havnivåauke utanom Grønland. I tillegg viser dette forskningsarbeidet at dei tre uavhengige målemetodane gjev sammenliknbare resultat.

Pressemelding om arbeidet finn du her.

Brear og havnivå

GlaciodynDagens doktordisputas er Chris Nuth som disputerte med avhandlinga «Quantification and interpretation of glacier elevation changes». Prøveforelesinga var «How level is the sea». Chris sitt doktorarbeide er knytta til IPY-prosjektet GLACIODYN, og tek for seg avsmelting på breane på Svalbard, og kor mykje dette betyr for havnivået. Han kombinerar fjernmålingsmetodar og bakkemålingar på nye måtar, og kjem slik fram til både betre estimat for utviklinga av breane på Svalbard, og ny metodikk som kan brukast over heile verda. Meir om arbeide til Chris finn du her.

Vil du fylgje breforskarane våre i felt, så ta ein titt på denne videoen.

Det lengste året

ForskningsflyDet internasjonale polaråret (IPY) vert i desse dagar avslutta med ein nasjonal sluttkonferanse i Tromsø. «Året» tok til i 2007, med to år med konsentrert internasjonal feltinnsats og så analyser og publisering. Institutt for geofag har hatt leiinga av to prosjekt, og har delteke i mange andre. «Våre» prosjekt er IPY-Thorpex, leia av Jón Egill Kristjánsson og GLACIODYN, leia av Jon Ove Hagen. Det fyrste er om polare lågtrykk og polarstormar, og har fått stort oppslag i Aftenposten i dag 12. april, under titttelen «De gjorde værvarslet sikrere». Her finn du intervju med Øystein Hov og Jón Egill. GLACIODYN handlar om verknaden av klimaendringar på breane i Arktis. Prosjektet har no fått ein avløysar i det nordiske toppforskningssenteret SVALI, også leia av Jon Ove. For begge prosjekta, og for IPY generelt, gjeld det at dei store datamengdene som har vorte innsamla vil vere til stor nytte for internasjonal prolarforskning i mange år framover.

Forskningstorget 2010

forskningstorgetPå Forskningstorget i år, fredag 24. og laurdag 25. september på Universitetsplassen, har Institutt for geofag tre aktivitetar. Desse er:

Jakta på polarstormen – multimediaaktivitet saman med met.no og Cicero. Framsyninga går laurdag kl 11, 11.30, 13, 13.30, 14 og 14.30.  Forskarane er Øyvind Sætra og Ivan Føre.

Utstilling i miljøteltet til CIENS – temaet vårt er «Er det forandringar i breane i Arktis?» Forskarar: Jon Ove Hagen og Marianne Lanzky Kolstrup.

Kjempesmellar med kolossale konsekvensar – om meteorittar og kjempenedslag. Forskarane er Henning Dypvik og Elin Kalleson.

Meir om desse arrangementa:
Jakta på polarstormen

Forskerne Ivan Føre og Øyvind Sætra fløy rett inn i flere polarstormer for å forstå hvordan uværet oppstår og hvordan man bedre kan varsle det. På Forskningstorget i Oslo kan du se og høre historien deres.

Det er flere likheter mellom tropiske orkaner og polare lavtrykk. De er uforutsigbare, intense og voldsomme, og setter liv og verdier i fare. Derfor er det uhyre viktig å kunne varsle slikt ekstremvær i tide. Det kan stå mellom liv og død.

Møt Ivan og Øyvind på Forskningstorget! Ved hjelp av film, bilder og lyd lar de deg oppleve de enorme kreftene naturen rår over, hvordan de arbeider og hva de har funnet ut. Forestillingen varer i 15 minutter og vises på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

CIENS-teltet:
CICERO:  Operaen under vann om 100 år?
Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan?

NINA:  Kan livsgrunnlaget vårt sikres?
Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda.

Meteorologisk institutt: Værmeldingen sikrer liv
Meteorologisk institutt har kolossale mengder data til rådighet. De kan brukes til å lage mange forskjellige typer værvarsler, men fordi vi har begrenset kapasitet, må vi foreta valg.

NIVA: Levende dyr som verktøy
Hvordan kan forskerne bruke blåskjell til å varsle giftige alger langs kysten? Og hvorfor bruker de blåskjell til å spore forskjellige typer miljøgifter?

NILU: Fra innviklet teknologi til enkle metoder
Kamera som sporer vulkanaskeskyer, og “UFO”er som måler kjemikalier i lufta. Det er bare eksempler på hva vi bruker.

Institutt for geofag, UiO:  Er det forandringer i breene i Arktis?
Nedsmeltingen av isbreene er sammen med varmeutvidelsen av vann, de viktigste årsakene til hevning av det globale havniået.

NIBR:  Metodemangfold og tverrfaglighet
Ulike ”faglige briller” og metoder sikrer fyldige, robuste og helhetlige analyser.

TØI:  Et miljøvennlig transportalternativ?
Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig?

Kjempesmeller med kolossale konsekvenser
Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diameter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrommet. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre.

Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden. Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden.

Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier, gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag, etter du har besøkt oss på Forskningstorget?

Invitasjon til «Hunting high for Polar Lows»

OSCVi vil gjerne invitere til en spesiell fremvisning av «Jakten på polarstormen» onsdag 9. juni kl. 15.00 på Rådhusplassen.

I forbindelse med Oslo Science Conference og avslutningen av det internasjonale polaråret, har forskerne Ivan Føre ved Universitetet i Oslo og Øyvind Sætra fra Meteorologisk institutt trådt ut av sitt vante vitenskapelige format for å dele sin kunnskap om polare lavtrykk.

Polare lavtrykk oppstår hurtig og er vanskelige å varsle. Liv og verdier er i fare når slike arktiske sykloner feier inn over norskekysten, vanligvis 10-15 ganger hvert år.

I løpet av et kvarter får du oppleve en heroisk redningsaksjon fra Finnmarkskysten som utspant seg under den første polarstormen vi kjenner, samt resultatene fra et fantastisk spennende feltarbeid. Sølvguttene deltar også i spesialforestillingen kl. 15.00.
Velkommen!

Vennlig hilsen

Pernille Thapa
Informasjonsrådgiver, Meteorologisk institutt
Thor A. Thorsen
Informasjonsrådgiver, Institutt for geofag, UIO
Erlend A. T. Hermansen
Informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning