Arkiv for september 2010

Forskningstorget 2010

forskningstorgetPå Forskningstorget i år, fredag 24. og laurdag 25. september på Universitetsplassen, har Institutt for geofag tre aktivitetar. Desse er:

Jakta på polarstormen – multimediaaktivitet saman med met.no og Cicero. Framsyninga går laurdag kl 11, 11.30, 13, 13.30, 14 og 14.30.  Forskarane er Øyvind Sætra og Ivan Føre.

Utstilling i miljøteltet til CIENS – temaet vårt er «Er det forandringar i breane i Arktis?» Forskarar: Jon Ove Hagen og Marianne Lanzky Kolstrup.

Kjempesmellar med kolossale konsekvensar – om meteorittar og kjempenedslag. Forskarane er Henning Dypvik og Elin Kalleson.

Meir om desse arrangementa:
Jakta på polarstormen

Forskerne Ivan Føre og Øyvind Sætra fløy rett inn i flere polarstormer for å forstå hvordan uværet oppstår og hvordan man bedre kan varsle det. På Forskningstorget i Oslo kan du se og høre historien deres.

Det er flere likheter mellom tropiske orkaner og polare lavtrykk. De er uforutsigbare, intense og voldsomme, og setter liv og verdier i fare. Derfor er det uhyre viktig å kunne varsle slikt ekstremvær i tide. Det kan stå mellom liv og død.

Møt Ivan og Øyvind på Forskningstorget! Ved hjelp av film, bilder og lyd lar de deg oppleve de enorme kreftene naturen rår over, hvordan de arbeider og hva de har funnet ut. Forestillingen varer i 15 minutter og vises på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

CIENS-teltet:
CICERO:  Operaen under vann om 100 år?
Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan?

NINA:  Kan livsgrunnlaget vårt sikres?
Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda.

Meteorologisk institutt: Værmeldingen sikrer liv
Meteorologisk institutt har kolossale mengder data til rådighet. De kan brukes til å lage mange forskjellige typer værvarsler, men fordi vi har begrenset kapasitet, må vi foreta valg.

NIVA: Levende dyr som verktøy
Hvordan kan forskerne bruke blåskjell til å varsle giftige alger langs kysten? Og hvorfor bruker de blåskjell til å spore forskjellige typer miljøgifter?

NILU: Fra innviklet teknologi til enkle metoder
Kamera som sporer vulkanaskeskyer, og “UFO”er som måler kjemikalier i lufta. Det er bare eksempler på hva vi bruker.

Institutt for geofag, UiO:  Er det forandringer i breene i Arktis?
Nedsmeltingen av isbreene er sammen med varmeutvidelsen av vann, de viktigste årsakene til hevning av det globale havniået.

NIBR:  Metodemangfold og tverrfaglighet
Ulike ”faglige briller” og metoder sikrer fyldige, robuste og helhetlige analyser.

TØI:  Et miljøvennlig transportalternativ?
Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig?

Kjempesmeller med kolossale konsekvenser
Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diameter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrommet. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre.

Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden. Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden.

Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier, gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag, etter du har besøkt oss på Forskningstorget?

Advertisements

Geopad?

ipadI samarbeid med Universitetsbiblioteket køyrer vi i haust masterkurset GEO4220 – «Depositional Environments and Biostratigraphy» med heile pensum på lesebrett – iPad. Det er 40 studentar på kurset, så Henning Dypvik har fått ei dobbel utfordring i år – dobbelt så mange studentar som planlagt, og 40 lesebrett i tillegg. Tanken kom opp då vi diskuterte med UB at det er lite miljøvenleg med pensum på elektroniske media dersom studentane skriv alt ut på papir. GEO4220 er eitt av to kurs på UiO som er valgt ut som pilotar. Aftenposten var til stades ved utdelinga av lesebrett i biblioteket – les meir her. Bilete frå Aftenposten.

Henning i Teknisk Ukeblad / Henning Dypvik in Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad 27/10 dekker Ritlandskrateret over tre sider, og har intervju med Fridtjof Friis og Henning Dypvik.

«Meteorkrater forteller om jordens utvikling»

Ritland«Meteoritten traff Hjelmelandsheiene i Rogaland med en fart på 15-20 kilometer i sekundet for mer enn 500 millioner år siden. Nå jobber forskerne med å finne ut mer om den dramatiske hendelsen». Krateret, det andre på fastlands-Norge, vart funne i 1999 av Fridtjof Friis.


Teknisk Ukeblad no 27/10 covers the Ritland impact crater over three pages, through pictures and interviews with Fridtjof Friis and Henning Dypvik.

«Meteorite crater witnesses about the developent of the earth»

«The meteorite hit Hjelmelandsheiene in Rogaland County with a velocity of 15 to 20 kilometers per second, more than 500 million years ago. Now the scientists try to find out more about the dramatic incident». The crater, the second identified on land in Norway, was found by Fridtjof Friis in 1999.