Posts Tagged 'klima'



ERC Advanced Grant til Andreas Kääb

AndiAndreas Kääb, professor i naturgeografi ved Institutt for geofag, har fått innvilga Advanced Grant-prosjektet «Global Glacier Mass Continuity – ICEMASS» frå European Research Council. Prosjektet tek mål av seg til å kartlegge og analysere endringane i bremasse ved hjelp av fjernmåling (laser og radar frå satelitt) og kombinere dette med digitale terrengmodellar med tanke på etablere ein global massebalanse for brear. Dette vil vere eit viktig bidrag til å kartlegge klimaendringar, til å fastlegge verknaden av bresmelting på havnivåendringar, til å kvantifisere tilskotet frå bre til vassføring i elvane, og betre modellane for isostatiske endringar.

Advanced Grants er reine grunnforskningsprosjekt over fem år, med ei øvre råme frå ERC på 3,5 mill EUR. Desse topp-prosjekta har høg presisje i forskningsmiljøa, og dette er det andre geofag-tildelingen av Advanced Grants på UiO – det fyrste var Trond Torsvik sitt prosjekt «Beyond Plate Tectonics».

Vi gratulerer Andi og gruppa hans – og solar oss i atterskinet!

ERC Advanced Grants allow exceptional established research leaders of any nationality and any age to pursue ground-breaking, high-risk projects that open new directions in their respective research fields or other domains. The ERC Advanced Grant funding targets researchers who have already established themselves as independent research leaders in their own right. European Research Council

Advertisements

Kongens gullmedalje til Geir Moholdt

Geir MoholdtGeir Moholdt får Hans Majestet Kongens gullmedalje for avhandlinga «Elevation change and mass balance of Svalbard glaciers from geodetic data» (”Høydeendring og massebalanse av isbreene på Svalbard beregnet fra geodetiske data”). Moholdt brukte målingar frå ICESat og bakkemålingar for å bestemme romfordelinga av endringane i massebalansen for breane over heile Svalbard, og metodane han utvikla i doktoravhandlinga er sentrale i Nature-artikkelen «Sharply increased mass loss from glaciers and ice caps in the Canadian Arctic Archipelago» Alex S. Gardner, Geir Moholdt, Bert Wouters et al. Geir Moholdt er no postdoktor ved Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego.

Gullmedaljen vert utdelt ved Universitetet sin årsfest 31. august. Les pressemeldinga frå UiO her.

Gratulasjonar til Geir!

Foto: Thorben Dunse

Sommar på Grønland

NASA Earth ObservatoryGrønland, vår store granne i vest, har ikkje eit særleg gjestfritt klima – det har nordmenn lange røynsler med. Det ligg likevel lengre sør enn kva Europa-sentrerte kart gjev inntrykk av, frå 59° 45′ på Kapp Farvel (som Oslo) til 83° 36′ i nord. Vêret på Grønland har ein tendens til å vere i motfase med Skandinavia, så no når vi har hatt ein dårleg sommar er det ikke overraskande at Grønland har hatt ein uvanleg varm sommar. Midt i juli var det varmegrader til topps på Summit, 3216 moh på 72° N, og snøsmelting over heile brekappa – ein svært uvanleg situasjon. Den våte snøen vart registrert av jordovervakningssatelittane, og NASA publiserte endringa av arealet med våt snø frå 8. til 12. juli som «Image of the Day» 25. juli. Dette vart mellom anna fanga opp av Dagbladet, og det er interessant å samanlike den nøkterne pressemeldinga frå NASA med det noko meir sensasjonsprega oppslaget i Dagbladet, som gjev inntrykk av ein dramatisk nedsmelting av Grønlandsisen:
NASA
Dagbladet

Det sagt, så skal vi ikkje klage over at media interesserar seg for geofag og klima!

Bilete frå NASA Earth Observatory

Filmstjerner

Jon Ove om klimasystemetCICERO Senter for klimaforskning, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Naturfagsenteret har saman med Snöball film laga tre kortfilmar om klima, av ein planlagt serie  på ti. Filmane er tenkt brukt mellom anna i skulen. Dei tre titlane som er klare er «Klimasystemet», «Klimaforskning» og «Tiltak som verkar».

Mellom «filmstjernene» finn me to forskarar frå instituttet, professorane Jon Ove Hagen («Klimasystemet») og Terje Koren Berntsen («Klimaforskning»).

Biletet: Frå klimafilm.no

Geoengineering og klimamanipulering

Jón Egill KristjánssonInstituttet deltek i eit stort EU-prosjekt om «geoengineering» – tekniske inngrep for å motverke klimaendring. Prosjektet, «Implications and risks of engineering solar radiation to limit climate change (IMPLICC)» er ein del av det sjuende rammeprogrammet og har fem partnerar frå dei fremste europeiske forskingsmiljøa på dette feltet. Dei inngrepa prosjektet ser på er reflektorar i verdsrommet, innsprøyting av svovel i stratosfæren og innsprøyting av sjøsalt i atmosfæren for å auke mengda av låge skyer. Professor Jón Egill Kristjánsson ved Avdeling for meteorologi og oseanografi leier arbeidet ved UiO. Han deltok i to «Ekko»-innslag i P2 denne veka. For dei som gjekk glipp av dette har vi podcast av sendingane her:
3. nov kl 13:40: Viten: Klima – Vår magiske virkelighet
4. nov kl 9:03: Klimamanipulering.

Kondensasjonsstriper – eit spesielt eksperiment

contrailAt flytrafikk kan påverke klimaet og veret er eit kjent tema i klimaforskninga – det gjeld drivhuseffekkten av CO2-utsleppa, men også verknadene av kondensasjonsstripene (contrails), som kan endre strålingsbalansen både i det kortbølga og langbølga området. Instituttet har vore involvert i forskning rundt dette spørsmålet lenge – mellom anna som medlem av det europeiske Network of Excellence ECATS (Environmentally Compatible Air Transport System), som nå er vidareført som sammenslutningen ECATS International. Når det gjeld kondensasjonsstriper har det springande punktet vore om effekten av dei er auka drivhuseffekt (pga redusert utgåande langbølga stråling) eller redusert drivhuseffekt (pga auka refleksjon av innkomande kortbylgja stråling. Det siste tilskotet til diskusjonen er ein artikkel i Journal of Climatology som analyserer bakketemperaturen i Tyskland i samband med massive allierte bombeangrep under andre verdskrigen. Forfattarane finn at den umiddelbare verknaden er ein temperaturreduksjon. Ein uventa bruk av gamle data, og eit eksperiment som vi får tru ikkje kan gjerast omatt!

Festivaldag på Blindern laurdag

UiO200Laurdag 21. mai er det i høve 200-års jubileet til UiO og 150-års jubileet til MatNat tillyst «Idefestival» om klimaendringar. Festivalen er på Blindern rundt Frederikkeplassen, og av foredrag og presentasjonar som skulle vere av spesiell interesse for geofag-folk nemner vi:

kl 12 og utover: Sjømonstre fra Arktis
Premiere på Death of a Sea Monster og utstilling fra Naturhistorisk Museum.
Med: Jørn Hurum (UiO)

13:15 – 14:00 Eventyrer oppdager forskere
Praktisk og teoretisk kunnskap om arktisk møtes i Blinderns største auditorium. En eventyrer spør ut to eksperter på nordområdene – og omvendt.
Med: Olav Orheim (Norges forskningsråd) / Jon Egill Kristjansson (UiO) / Liv Arnesen (eventyrer)
Ordstyrer: Guttorm Andreasen
Hvor: Sophus Lies auditorium

13:15 – 14:00 Historiske klima- og miljøkatastrofer
To kortforedrag: Et med utgangspunkt i de lange, geologiske perspektiver – et med utgangspunkt i vår moderne historie.
Med: Henrik Svensen (UiO) / Erland Mårald (Umeå)
Hvor: Georg Sverdrups hus, seminarrom 3

14:15 – 15:00 What Happened to Climate Change?
Mike Hulme is one of the world’s most respected climate change researchers. We are very happy about being able to introduce him to a Norwegian audience.
Med: Mike Hulme (UEA)
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 1

14:15 – 15:00 Hvordan bygge et atomkraftverk – og et saltkraftverk?
En karbonnøytral energiform som allerede begynner å trekke på årene, og en energiteknologi på eksperimentstadiet, får oppmerksomhet her. vi er så heldige at vi har fått tak i en av Norges lendende kapasiteter på Atomkraft Egil Lillestøl til å holde et kortforedrag. Øystein Skråmestø Sandvik fra Statkraft er ekspert på saltkraft (osmose), og gir et kortforedrag, som for mange av oss sikkert er det første møtet med dette!
Med: Egil Lillestøl (UiB) / Øystein Skråmestø Sandvik (Statkraft)
Hvor: Helga Engs hus, auditorium 3

15:15 – 16:00 Nordområdene for nybegynnere
Klimaendringer og global oppvarming er av ekstra stor relevans for nordområdene. Utsiktene for dyrelivet, spesielt i Arktis, er på ingen måte avklart.
Med: Cecilie Mauritzen (MI) / Pål Prestrud (CICERO)
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 2

15:15 – 16:00 Langsiktige astronomiske klimaendringer
Hvordan kommer verdensrommet til å påvirke klimaet vårt i framtida? Velkommen til et værvarsel for de neste 100 000 år som bygger på de foregående millioner.
Med: Kaare Aksnes (UiO)
Hvor: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom

16:15 – 17:00 Framtidas olje
Norge har bygget formuen sin på et stoff som mange mener må holdes hovedansvarlig for de globale klimaendringene.
Med: Helge Ryggvik (UiO) / Hege Marie Nordheim (Statoil)
Ordstyrer: Halvor Finess Tretvoll
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 2

Ellers er det berre å planlegge dagen ut frå det omfangsrike programmet her!

Seminar om vatn

SnølandskapI klima- og miljø-veka i høve UiO sitt 200-års jubileum arrangerer Institutt for geofag og Det matematisk-naturvitskapelege fakultet to seminar med tema vatn. Desse er:

Onsdag 18 mai kl 15-17:
Den frosne verden – kryosfæren
Kryosfære: hva det er, hvorfor og hvordan vi utforske den – Thomas Vikhamar Schuler
Permafrost i Norge: tinende topper og minkende multemyrer – Karianne Staalesen Lilleøren
A short history of Svalbard glacier evolution – Christopher Nuth

Torsdag 19. mai kl 15-17:
Vann og klima
Vann som motor i vær og klima – Frode Stordal
Vannressurser og ekstremer i Europa – Lena M. Tallaksen
Norge: Varmere, våtere, villere? – Nils Roar Sælthun

Alle er velkome. Begge seminara vert haldne i Auditorium I i Geologibygningen.

Store vasskraftreguleringar – kroken på døra eller redninga for fornybar energi?

OddatjønnsdammenNorsk elektrisitetsforsyning er basert på fornybar energi, og ryggrada er dei store vasskraftreguleringane. Reguleringskapasiteten i dette systemet har også gjeve Norge ei rolle i det europeiske energisystemet som lastutjamnar mot andre energibærarar. I nyttårstalen 2001 sa statsminister Jens Stoltenberg:
Men fordelene ved disse utbyggingene er ikke store nok til at de forsvarer de ugjenkallelige inngrepene i naturen. Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi nå er kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over.

Energiforsyning og klimaendringar heng tett saman. Er det i dag, ti år etter Stoltenbergs nyttårstale, på tide å ta opp att diskusjonen om nye vasskraftreguleringar? I samband med jubileumsfeiringa til UiO arrangerar Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet og Institutt for geofag debattmøtet «Store vasskraftreguleringar – gårsdagens eller framtidas fornybare energi?» i Litteraturhuset Fredag 20. mai kl 16. Alle er velkomne. Meir informasjon finn du her.

Om å måle elvestraum frå verdsrommet

St. Lawrence RiverVår Andreas Kääb og Terry Prowse frå Environment Canada har nett publisert eit banebrytande arbeid om å måle straumvektorar i elv frå verdsrommet i «Geophysical Research Letters»: «Cold-regions river flow observed from space». Dei har nytta målingar frå satelittane Terra (ASTER-data – radiometer), ALOS (stereobilete) og IKONOS (stereobilete) av is i rørsle, og har dermed kunne lage augneblikksbilete av straummønsteret over store strekningar. Eksempla i artikkelen er 80 kilometer av St. Lawrence River inkludert munningen ved Quebec, og 50 km av Mackenzie. Prosjektet er ei samfinansiering med tilskot frå Forskningsrådet, ICG, canadiske forskningsrådsmedel og International Polar Year. Meir informasjon finn du her, eller ved å ta kontakt med Andi.