Posts Tagged 'glasiologi'



Gjengen som ikkje manglar snø

AustfonnaFolka våre er også i år på plass på Austfonna. Som dei fleste vil vite er det den store iskappa, den sjuande største i verda, på Nordaustlandet på Svalbard. Her gjer dei bakkemålingar for Cryosat og andre glasiologiske undersøkingar frå ein teltcamp midt inne på breen. Ein rapport frå arbeidet finn du på Cryosatbloggen, her. Biletet er teke av Thomas Vikhamar Schuler, som var med i fortroppen som oppretta leiren i påsken.

Advertisements

Sterk avsmelting frå arktiske brear

AustfonnaI ein artikkel i siste Nature dokumenterar ei kanadisk/norsk/nederlandsk/amerikansk forskargruppe stor auke i avsmelting og massetap frå breane i kanadisk arktis dei siste åra. Artikkelen er «Sharply increased mass loss from glaciers and ice caps in the Canadian Arctic Archipelago», Alex S. Gardner, Geir Moholdt, Bert Wouters, Gabriel J. Wolken, David O. Burgess, Martin J. Sharp, J. Graham Cogley, Carsten Braun & Claude Labine. Vår mann i gruppa er Geir Moholdt, som disputerte i januar, og som no er postdoktor ved Scripps Institute of Ocanography.

Området som er studert er breane i kanadisk arktis, det vil seie øyene mot Nordvestpassasjen. Det samla brearealet er sammen 148 000 kvadratkilometer, nesten halvparten av Norges totalareal, og perioden som er studert er 2004 til 2009. Forskarane har nytta tre ulike og uavhengige måleteknikkar for å estimere endingane i brevolum. Geir Moholdt har nytta lasermålingar frå satelitten ICESat – dette er del av doktorgradsarbeidet hans. Nederlenderane har nytta gravitasjonsmålingar fra GRACE-satellitten, som registrerar endringar i tyngefeltet, medan den nordamerikanske gruppa har nytta tradisjonelle bremålingar og modellering basert på klimadata. Denne metoden kan nyttast frå 60-talet og fram til i dag. Over dei seks åra har breane mista 2.5 m i snitt, og tapet har vore klart størst dei tre siste åra. Seks år er alt for lite til å gje ein sikker langtidstrend, men arbeidet viser for det fyrste at desse breområdene reagerar snøgt på klimasignal og at denne regionen no den viktigaste kjelda til havnivåauke utanom Grønland. I tillegg viser dette forskningsarbeidet at dei tre uavhengige målemetodane gjev sammenliknbare resultat.

Pressemelding om arbeidet finn du her.

Brear og havnivå

GlaciodynDagens doktordisputas er Chris Nuth som disputerte med avhandlinga «Quantification and interpretation of glacier elevation changes». Prøveforelesinga var «How level is the sea». Chris sitt doktorarbeide er knytta til IPY-prosjektet GLACIODYN, og tek for seg avsmelting på breane på Svalbard, og kor mykje dette betyr for havnivået. Han kombinerar fjernmålingsmetodar og bakkemålingar på nye måtar, og kjem slik fram til både betre estimat for utviklinga av breane på Svalbard, og ny metodikk som kan brukast over heile verda. Meir om arbeide til Chris finn du her.

Vil du fylgje breforskarane våre i felt, så ta ein titt på denne videoen.

Det lengste året

ForskningsflyDet internasjonale polaråret (IPY) vert i desse dagar avslutta med ein nasjonal sluttkonferanse i Tromsø. «Året» tok til i 2007, med to år med konsentrert internasjonal feltinnsats og så analyser og publisering. Institutt for geofag har hatt leiinga av to prosjekt, og har delteke i mange andre. «Våre» prosjekt er IPY-Thorpex, leia av Jón Egill Kristjánsson og GLACIODYN, leia av Jon Ove Hagen. Det fyrste er om polare lågtrykk og polarstormar, og har fått stort oppslag i Aftenposten i dag 12. april, under titttelen «De gjorde værvarslet sikrere». Her finn du intervju med Øystein Hov og Jón Egill. GLACIODYN handlar om verknaden av klimaendringar på breane i Arktis. Prosjektet har no fått ein avløysar i det nordiske toppforskningssenteret SVALI, også leia av Jon Ove. For begge prosjekta, og for IPY generelt, gjeld det at dei store datamengdene som har vorte innsamla vil vere til stor nytte for internasjonal prolarforskning i mange år framover.

Den stille veka

EGUDen stille veka på Institutt for geofag er ikkje påskeveka, men EGU-veka. Denne veka møtes tusener av forskarar frå heile verda, og særleg frå Europa, til den årvisse generalforsamlinga i European Geoscience Union i Wien. Her legg dei fram forskninga si, møter gamle og nye kollegaer og diskuterar dei store spørsmåla og utfordringane innan geofaga. Ikkje minst er dette ein god møtestad for unge forskarar, som kan presentere prosjekta sine medan dei er undervegs, i postersesjonar. For alt eg veit kan det vel verte tid til ein kvitvin på byen óg.

Norske media har lite om denne viktige vitskaplege samlinga, men BBC Science har eigen vitskapsjournalist i Wien som rapporterar dagleg. Saker BBC har teke opp så langt denne veka er den snøgge smeltinga av breane i Sør-Amerika, planane til det internationale Integrated Ocean Drilling Program (IODP) om å bore for å ta opp 1.5 km kjerneprøver frå Chicxulub-krateret i Mexico, og det tunne ozon-laget i nordområda i år på grunn av den kalde vinteren. Chicxulub-nedslaget for 65 millionar år er enormt – krateret er 180 km i diameter, og mange meiner at det var det som tok knekken på dinosaurane. BBC-oppslaget om ozon har intervju med Geir Braathen frå WMO, tidlegare forskningssjef på NILU.

Nyhendestraumen (med video) frå EGU finn du her.

Best på isbrear

Jon Ove HagenProfessor Jon Ove Hagen vann som kjent eitt av dei tre nordiske toppforskningssentra innan kryosfære og klima, NCoE SVALI – Stability and Variations of Arctic Land Ice, med konsortiet sitt. I jubileumsmagasinet til Nordforsk vert han presentert saman med sentret. Les her.

Magasinet inneheld ellers mykje leseverdig, heile magasinet finn du her.

Forskningstorget 2010

forskningstorgetPå Forskningstorget i år, fredag 24. og laurdag 25. september på Universitetsplassen, har Institutt for geofag tre aktivitetar. Desse er:

Jakta på polarstormen – multimediaaktivitet saman med met.no og Cicero. Framsyninga går laurdag kl 11, 11.30, 13, 13.30, 14 og 14.30.  Forskarane er Øyvind Sætra og Ivan Føre.

Utstilling i miljøteltet til CIENS – temaet vårt er «Er det forandringar i breane i Arktis?» Forskarar: Jon Ove Hagen og Marianne Lanzky Kolstrup.

Kjempesmellar med kolossale konsekvensar – om meteorittar og kjempenedslag. Forskarane er Henning Dypvik og Elin Kalleson.

Meir om desse arrangementa:
Jakta på polarstormen

Forskerne Ivan Føre og Øyvind Sætra fløy rett inn i flere polarstormer for å forstå hvordan uværet oppstår og hvordan man bedre kan varsle det. På Forskningstorget i Oslo kan du se og høre historien deres.

Det er flere likheter mellom tropiske orkaner og polare lavtrykk. De er uforutsigbare, intense og voldsomme, og setter liv og verdier i fare. Derfor er det uhyre viktig å kunne varsle slikt ekstremvær i tide. Det kan stå mellom liv og død.

Møt Ivan og Øyvind på Forskningstorget! Ved hjelp av film, bilder og lyd lar de deg oppleve de enorme kreftene naturen rår over, hvordan de arbeider og hva de har funnet ut. Forestillingen varer i 15 minutter og vises på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

CIENS-teltet:
CICERO:  Operaen under vann om 100 år?
Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan?

NINA:  Kan livsgrunnlaget vårt sikres?
Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda.

Meteorologisk institutt: Værmeldingen sikrer liv
Meteorologisk institutt har kolossale mengder data til rådighet. De kan brukes til å lage mange forskjellige typer værvarsler, men fordi vi har begrenset kapasitet, må vi foreta valg.

NIVA: Levende dyr som verktøy
Hvordan kan forskerne bruke blåskjell til å varsle giftige alger langs kysten? Og hvorfor bruker de blåskjell til å spore forskjellige typer miljøgifter?

NILU: Fra innviklet teknologi til enkle metoder
Kamera som sporer vulkanaskeskyer, og “UFO”er som måler kjemikalier i lufta. Det er bare eksempler på hva vi bruker.

Institutt for geofag, UiO:  Er det forandringer i breene i Arktis?
Nedsmeltingen av isbreene er sammen med varmeutvidelsen av vann, de viktigste årsakene til hevning av det globale havniået.

NIBR:  Metodemangfold og tverrfaglighet
Ulike ”faglige briller” og metoder sikrer fyldige, robuste og helhetlige analyser.

TØI:  Et miljøvennlig transportalternativ?
Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig?

Kjempesmeller med kolossale konsekvenser
Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diameter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrommet. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre.

Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden. Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden.

Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier, gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag, etter du har besøkt oss på Forskningstorget?

Klimapark2469 på Dinside

Klimapark2469 under Galdhøpiggen, og særleg istunnellen, får flott omtale på dinside.no. Vi er som kjent partnerar i tiltaket, og Bernd Etzelmüller er vår mann i prosjektet. Les meir her

Nordisk toppforskningssenter til Jon Ove Hagen

Vinnerene Under sluttkonferansen for Det internasjonale polaråret (IPY) vart vinnarane av tre nordiske toppforskningssenter innan «Interaction between Climate Change and the Cryosphere» annonsert. Dei tre sentra er SVALI – Stability and Variations of Arctic Land Ice, leia av Jon Ove Hagen, DEFROST (biogeokjemi og permafrost), leia av Torben R. Christensen, Lunds Universitet og CRAICC – Cryosphere-Atmosphere Interactions in a Changing Arctic Climate, leia av Markku Kulmala, University of Helsinki. Dei tre sentra deler 100 mill kroner mellom seg over prosjektperioden på fem år. I tillegg til å ha prosjektleia for SVALI er vi representert i DEFROST med Bernd Etzelmüller og CRAICC med Jón Egill Kristjánsson, og toarane våre, Hanne Christiansen (UNIS) og Øystein Hov og Trond Iversen (met.no) har sentrale roller. Meir om sentra finn du i Magnus Friberg sin presentasjon ved tildelingsseremonien 10. juni. og på heimesidene til Nordforsk. Våre beste gratulasjonar til Jon Ove og alle involverte!
På bileta: Feiring
Frå utdelinga, frå venstre: Torben R. Christensen, Lund, Magnus Friberg, leder av ICCCs programkomité, Michael Andersson, Nordforsk, Jon Ove Hagen, UiO, Caroline Leck, Stockholms Universitet, og Andreas Stohl, NILU.
Frå feiringa, frå venstre: Anne Hormes, UNIS, Jon Ove Hagen, UiO, Christoper Nuth, UiO, Jack Kohler, NPI og Thomas Vikhamar Schuler, UiO.