Posts Tagged 'geofag'

Kvifor geofag?

Vindkraftverk på Huhnsrück

Dersom du står framfor det viktige valet av studium og framtidig arbeidsfelt, og oppteken av dei store miljøutfordringane i verda i dag bør du sjå på studieretningane i geofag. Her er ei liste over miljøspørsmål der geofaga står sentralt:

  • Klima og klmaendringar
  • Naturfare – flaum, skred, stormar, jordskjelv, vulkanutbrot, tsunami, tørke
  • Naturressursar – mineral, vatn, olje, kol, gass
  • Fornybar energi – vasskraft, vind, sol, hav
  • Vatnressursar og vassdragsforvaltning

I tillegg lærer du å forstå landskapet og kva som har forma det, om hav og atmosfære, om hydrosfære og kryosfære, om jordas historie og jordas indre. Velkomen til geofagstudiet!

Foto: NRS

Reklame

Føremelding frå geofagstudentane

Snømåling25. februar var studentane i GEO2010 Overflatehydrologi og GEG2110 Landformdannende prosesser ute i felt for å ta snømålingar. Målingane var frå byrjinga planlagt til mars, men slik denne vinteren utviklar seg verka det tryggast å ta dei medan vi enno har snø i marka. 25 studentar fordelt på fem grupper la ut til Nikulpmyrene i Tryvannsåsen og målte snøstrekk både i ope terreng og i skog. Trass i mildveret var det i snitt 60-70 cm snødjup med nokså kompakt snø, så skiføret i høgda (Nikulpmyrene ligg 420 moh) skal nok halde ei god stund enno. Men det finst ikkje tele, og snøen er nokså metta, så smeltebekkar kan fort opne seg.

Skjeggestad bru og kvikkleira

FarekartDet er mykje kvikkleire i Norge, over store deler av arealet som er under øvre marine grense. Kvikkleire som er i sin opphavelege posisjon er i grunnen dømt til å rase ut etter kvart som havsaltet som stabiliserer henne vaskast ut. Dette er ein langsam prosess, over årtusener, og på ein gjeven stad er eit leirfall ein sjeldan hendelse som det er vanskeleg å føreseie. For lineær infrastruktur som vegar og jarnveg vert biletet eit anna – det er stor sannsynlegheit for at ein strekning vert råka i levetida til strukturen.

Etter leirfallet ved Skjeggestad bru sit ein utanforståande som eg att med to funderingar: Den eine – burde ikkje bruer i leirskredutsette områder vere fundamentert og dimensjonert med tanke på leirskred, eller i det minste ha varslingssystem for rørsle i grunnen? Den andre: Det ser ut til at det allereide hadde vore utgliding i terrenget ved brua – det er snakk om synkehol eller utgliding langs elva. Likevel køyres ein bulldosar ut for planere, eit potensielt svært farleg oppdrag, utan varsling av kommune eller vegvesen, og utan geotekniske undersøkingar. Det ser ut til at risikobiletet rundt leirskred er dårleg forstått, sjølv mellom dei som arbeider i «frontlinja» i slike høve.

Biletet: Eit utsnitt av farekartet for leirskred (http://atlas.nve.no) for området rundt Skjeggestad bru. Som vi ser er i området rett ved brua merka av, men like nord og sør for brua er det to soner med ulik fareklasse.

Studér geofag!

hemisphere eastFrist for søknad til samordna opptak er like rundt hjørnat. Er du interessert i realfag så er geofag eit sikkert valg – aldri har vel kunnskap den blå planeten vore så aktuell som i dag. Klima, energi, miljø, naturessursar, naturfarer – alt finn du innan geofagstudia.




Geofag ved Universitetet i Oslo:
http://www.uio.no/studier/program/geofag/
http://www.uio.no/studier/program/fam/
Fotomosaikk: NASA

Studentundersøkinga 2014

IntromøteNOKUT publiserar i dag Studentundersøkinga 2014, ei intervjuundersøking som går til alle programstudentar i Norge – stort sett svarar ein tredel, alt i alt 17600. Undersøkinga er ganske detaljert, og respondentane gjev karakter frå 1 til 5, der 5 er best. Hovedinntrykket er det ikkje står så verst til, alt i alt gjev 77%  fire eller fem som uttrykk for kor nøgde dei er med sitt eige studium. 

Korleis det står til med geofaga? Som heilheitsvurdering får Fysikk, astronomi og meteorologi  (FAM) 4.4, Geofag: geologi, geofysikk og geografi (GGG) får 4.2. FAM scorar best på læringsmiljø, engasjement og eksamen, dårlegast på undervisning (likevel 3.5), medan GGG gjer det best på yrkesrelevans og eksamen, men er heilt nede på 2.6 på medverknad og har eit klart betringspotensial på undervisning (3.0). Masterprogrammet ligg med 4.0 i heilheitsvurdering, og jamnt over rundt 4, også her svakast på medverknad og undervisning.

Det er alltid spennande å samanlikne seg med andre. Dersom vi ser rundt oss på Matematisk-naturvitskapleg fakultet toppar Matematikk, informatikk og teknologi av dei bachelor-programma som har nok svar til å få karakter med 4.7 som heilheitsvurdering, så kjem Informatikk: språk og kommunikasjon med 4.6, etter det FAM, Molekylærbiologi og biologisk kjemi og GGG. All bachelorprogram på MatNat der det er nok respondentar har 4 eller betre som heilheitsvurdering.

På nasjonal basis er gjennomsnittet av geofag-bachelorprogramma 4.1, og Geovitenskap i Bergen og Geologi og geofare i Sogndal toppar med 4.7. Hatten av for dei!
Det er meir detaljar på NOKUT si studentbarometerside – her
Foto: NRS, Introduksjonsmøte GGG

Ekko feirar Ragnar Fjørtoft

MartinEkko (NRK P1) feira i dag 100-årsdagen til Ragnar Fjørtoft med intervju med Anton Eliassen, direktør ved Meteorologisk institutt, som hovudoppslag. Ragnar Fjørtoft var ein føregangsmann for utviklinga av numerisk vêrvarsling og med i gruppa ved Institute for Advanced Studies på Princeton som gjorde dei fyrste vellukka numeriske værprognosene i 1950/51, og slik bestefar til Yr. Han var direktør for Meteorologisk institutt frå 1955 til 1978, og professor II ved instituttet vårt frå 1967 til 1983. Det er meir geofag i denne Ekko-sendinga – i «Abels tårn» diskuterar Rune Selbekk og Einar Uggerud om diamantar og då særleg mikrodiamantar er spennande eller ikkje.

Heile sendinga høyrer du her.

Midtvegsevalueringar for forskingssentra for miljøvenleg energi

På CIENS Toppsenter-opninga var representantane frå Forskningsrådet svært nøgde med gode midtvegsevalueringar for FME-ane. Evalueringa ligg ute på heimesidene til Forskningsrådet, og for Institutt for geofag er det særleg omtalen av FME-SUCCESS som er aktuell, instituttet har ein sentral plass her, med ein hovudnode og Per Aagaard som ein av to vitskaplege leiarar i senteret. Omtalen er svært positiv, eg klypper frå avsnittet om fagleg aktivitet:
The Centre has successfully and in a laudably short time gathered the competence and critical size required to conduct the research work needed to achieve the main objectives and associated subobjective. The results disseminated through scientific publications and international conferences show that the overall quality of the research performed by the Centre is excellent and of high international calibre. The team has been able to focus on the main knowledge gaps related to geological storage of CO2 and take advantage of the existence of Norwegian pilot and demonstration storage projects.

Godt jobba!

Kampen om arktisk senter er avgjort

RiggI statbudsjettet for 2012 var det lagt inn to nye senter for petroleumsforskning, eit forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis og eit for auka utvinning. Ei viktig føring for det fyrste var at det skulle lokaliserast i nord. Begge sentra er utlyst og vil verte administrert av Forskningsrådet. Søknadsfristen for det arktiske senteret var i februar. Det var to konsortium som søkte, eit leia av Universitetet i Tromsø, og eit av Høgskulen i Narvik. Institutt for geofag deltok i Tromsø-konsortiet – Jan Inge Faleide gjorde ein stor innsats i søknadsarbeidet og er leiar av arbeidspakke 1 – Basin analysis. Utfallet vart offentleggjort med pressekonferanse i dag; Tromsøinitiativet, «ARCEx – Research Centre for Arctic Petroleum Exploration» vann fram. Vi gratulerer UiT og senterleiar Karin Andreassen ved Institutt for Geologi – og Jan Inge!

Nasjonale forskningspartnerar i senteret er:
University of Tromsø – Faculty of Science and Technology (UiT-NT)
University of Tromsø – Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics (UiT-BFE)
Akvaplan-Niva (APN)
Northern Research Institute (NORUT)
University of Oslo – Department of Geosciences (UiO-Geo)
The University Centre in Svalbard (UNIS)
University of Bergen – Department of Earth Sciences (UiB-Geo)
Norwegian University of Science and Technology (NTNU)
The Geological Survey of Norway (NGU)
University of Stavanger- Centre for Risk Management and Societal Safety (UiS-SEROS)
International Research Institute of Stavanger (IRIS)

Meir om tildelinga frå Forskningsrådet her, og frå UiT her.

Foto: NRS

Dagens disputas – meteorittkrater Ritland

AbdusI dag, 27. mai, disputerar Abdus samad Azad for graden Ph.D. ved Institutt for geofag. Avhandlingen er «Sedimentation in the Ritland Impact Structure, western Norway». Ritlandstrukturen er det nyleg oppdaga meteorittkrateret i Hjelmeland – ca 500 millionar år gamalt og danna av ein meteoritt med 115 m diameter. Krateret er ca 2.4 km i diameter, og det tredje som er funne i Norge når ein også reknar med Mjølnir-krateret i Barentshavet. Strukturen vart stadfesta som nedslagskrater i 2008.

Komité for disputasen er professor Philippe Claeys, Vrije Universiteit Brussel, Dr. Lars Harald Blikra, Åknes nasjonalt senter for fjellskredovervaking og professor Annik M.Myhre frå instituttet. Rettleiarar er professor Henning Dypvik, seniorgeolog Fridtjof Riis, Oljedirektoratet og dr. Elin Kalleson. Les meir om arbeidet til Abdus her.

Prøveforelesninga var «Coarse-grained sedimentation in different geological settings and its palaeoenvironmental significance» – om alle former for masseflytting av grovt materiale.

Flaumen går

Golsfossen– i Norig er vår, bjørka sprett i dalom. Så heiter det i Døla-Visa av Ivar Mortenson-Egnund. Flaumen er eit vårtegn, om noko meir voldsomt enn bjørkelauvet, men like fullt ein del av den norske kvardagen. Og når kraftig vårregn møter snøsmeltinga vaknar elvane verkeleg til liv. No meldes det om 50-års flaum mange stader – kva er det? Det er ikkje ein flaum som kjem att kvart femtiende år, og det er ikke ein flaum som det går 50 år mellom kvar gong vi opplever den i Norge. Det er ein flaumstørrelse som det er 1/50, altså 2%, sjanse for at vert overskriden kvart år på ein gjeven stad, for eksempel i elva der du bur. Og opplever du ein femtiårs flaum i år, er det like stor sjanse (2%) for at det samme skjer neste år. Dersom tilhøva ikke endrar seg, og du kan fylgje flaumane i lang tid, vil det i løpet av 1000 år være om lag 20 flaumar som er 50-års flaum eller større. I gjennomsnitt vil det altså vere 50 år mellom kvar gong 50-års flaumen vert overskriden – av det namnet. No er det i Norge mange elvar og vassdrag, av ulik størrelse og med ulike klimaregimer, og dermed er det i heile landet, og også innan landsdelane, mange flaumar som når 50-års nivået eller meir i løpet av 50 år. Størrelsen på flaum med 50 år eller andre gjentaksintervall vert fastsett ved analyser av lange måleseriar av vassføringa i elvane og innsjøane våre. Meir om flaum, og flaumvarsel, finn du på heimesidene til NVE.

Biletet: Hemsil ved Gol i mai 2004, fotograf NRS.