Posts Tagged 'geodynamikk'

CEED startar opp

CEEDI dag 1. mars, ein månad etter at Physics of Geological Processes runda 10 år og dermed forlet statusen som Centre of Excellence startar CEED – Senter for Jordas utvikling og dynamikk opp under leiing av professor Trond Helge Torsvik. Senteret har fylgjande hovedtema: Jordas djupe indre, Jordas dynamikk, Jordas miljøkriser, Jorda og naboplanetane og i tillegg til dette numerisk modellering og visualisering som ein sentral aktivitet. Les meir om senteret her.
Vi seer fram til eit nytt tiår med internasjonal toppforsking!

Reklame

Nytt gamalt kontinent

MauritiaI en artikkel i Nature Geoscience samlar Trond Torsvik og medarbeiderar prov for at det under havryggen frå Reunion, Mauritius og nordover i det Indiske Hav ligg ei oppbroten kontinentalplate. Plata vart reven laus som ein rest frå dei hovuddelene då den indiske kontinentalplata skilde lag med Madagaskar for 83 millionar år sidan. Dei døyper dette oppbrotne mikrokontinentet Mauritia. Det er ikkje eit opplagt reisemål, ettersom det er dekka av kilometer av basalt frå vulkanar i midhavsryggene her. Seychellane er derimot er granittiske og ein liknande kontinentalrest, om frå eit anna område.

Forfattarane baserar seg mellom anna på datering av zirkon-krystallar frå strendene på Mauritius – desse visar seg å vere rundt ein milliard år gamle og truleg transportert opp med lavaen, på bestemmelse av tjukkleiken av jordskorpa i dette området (25-30 km, mykje tjukkare enn vanleg havskorpe, og på modellering av platerørsle. Vi gratulerar med ein flott opptakt til Centre for Earth Evolution som startar opp 1. mars!

Trond H. Torsvik, Hans Amundsen, Ebbe H. Hartz, Fernando Corfu, Nick Kusznir, Carmen Gaina, Pavel V. Doubrovine, Bernhard Steinberger, Lewis D. Ashwal & Bjørn Jamtveit (2013) A Precambrian microcontinent in the Indian Ocean. Nature Geoscience DOI: 10.1038/

Figurutsnitt fra artikkelen

Trond Torsvik vinn fram att!

TrondMellom dei trettan nye SFFane – Senter for framifrå forsking – som Forskingsrådet delte ut i dag er Trond Torsvik sitt Centre for Earth Evolution and Dynamics, ei storfelt satsning på å vinne ny innsikt i dei store prosessane i jorda. Trond og den store internasjonale forskargruppa hans har gjort eit imponerande arbeid med søknaden som no har vunne fram i ein beinhard konkurranse, og som sikrar ei solid grunnfinansiering i ti år framover. Institutt for geofag gledar seg stort til å vere vertskap for senteret!

Samtidig gledar vi oss over at geofaga gjer det godt også ved denne tildelinga, Ved Universitetet i Tromsø får Jürgen Mienert senteret «Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate», og ved Universitetet i Bergen har Nikolai Østgaard vunne fram med «Birkeland Center for Space Science». Nok eit prov på at norsk geofagleg forsking stå sterkt internasjonalt!

Forskningrådet om prosessen:
Forskningsrådet er imponert over nivået på SFF-søknadene. Konkurransen har vært knivskarp. Hele 139 forskningsmiljøer søkte om å bli et SFF. Av disse ble 29 vurdert som så gode at de gikk videre til den siste, avgjørende runden. Bare tretten slapp gjennom nåløyet, etter en grundig og tidkrevende søknadsprosess.

Foto: http://www.geodynamics.no

På Gaustatoppen med Henrik Svensen

Henrik SvensenNRK P2 sitt program «Radiofront» hadde invitert med seg Henrik Svensen (PGP) til Gaustatoppen søndag 29. august, for å få innsikt i kvifor ein finn bølgeslagmerker 1800 meter over havet. Innslaget finn du som podkast, frå 11 til 19 minutt ute i innslaget.

Den som ikkje har tenkt seg på Norges tak kan sjå bølgeslagmerker frå Gaustatoppen i inngangen til Geologibygningen på Blindern. Der er det innstøypt to plater mellom dørane – rettnok verna av gummimatter. Utsikta er ikkje heilt den same som i orginallokaliteten …
Bølgeslagmerker
Bilder: Geoforskning.no og Nils Roar Sælthun

To ERC Starting Grant-vinnarar!

ERCERC Grants har vorte ei svært viktig kjelde til finansiering av fri forskning, og er tilsvarande prestisjetunge. Dei kjem i tre versjonar – «Starting Grants» (to til sju år etter ph.d), «Consolidator Grant» (sju til 12 år etter ph.d.) , «Advanced Grants» (internasjonale toppforskarar) og  «Synergy Grants» (ny mekanisme for små forskargrupper). Instituttet var vertsinstitusjon for fire søknader til «Starting Grant» innan naturvitskap og teknologi  i siste runde, og resultata ligg no føre. Fem søkarar frå Norge vann fram, fire av desse var frp vårt fakultet, og to var «våre» – Adriano Mazzini og Douwe van Hinsbergen, begge frå SFFen Physics of Geological Processes. Dette syner både kor dyktige PGP har vore til å rekruttere og utvikle unge internasjonale forskarar, og at UiO/Fakultet for matematikk og naturvitskap har etablert eit svært godt støtteapparat for søkarane. Adriano og Douwe får rundt 12 mill NOK kvar over fem år til prosjekta sine – vi gratulerer på det varmaste. Søkarane er ikke bundne til vertsinstitusjonen for gjennomføring av prosjekta, og Douwe har alt teke mot fyrsteamanuensisstilling ved Universitetet i Utrecht, som er hans Alma Mater.

Prosjekta er:

Douwe van Hinsbergen:
Subduction Initiation reconstructed from Neotethyan Kinematics: An  integrated geological and numerical study of the driving forces behind plate tectonics. Acronym: SINK

Adriano Mazzini:
Lusi: a unique natural laboratory for multidisciplinary studies of  focussed fluid flow in sedimentary basins. Acronym: LUSI LAB

Meir informasjon på Forskningsrådet sine heimesider, her.

SFF-finalistane klare

16. mai offentleggjorde Forskningsrådet kven av søkadene som er innvitert til finalerunden i tredje generasjon Sentre for framståande forskning. Av 139 søknader har kvart av dei tre evalueringspanela (naturvitenskap/ teknologi – biovitenskap – humaniora/ samfunnsvitenskap) valgt ut maksimum ti kvar – 29 til saman. Konkurransen er hardare enn nokon gong – søknadane  er fleire og kvaliteten svært høg. For oss på Institutt for geofag er det særleg gledeleg at Trond Torsvik sin sentersøknad CEED – Centre for Earth Evolution and Dynamics er med vidare som ein av ti frå UiO. Vi gratulerer!

Andre geofag-relaterte søknader som er i finalen er Birkeland Center for Space Science, UiB, Centre for Radar Remote Sensing, UiT, Centre for Arctic Gas hydrate, Environment and Climate, UiT, Centre for Environmental Radioactivity, UMB, og Centre for Innovative Research in the Arctic Ocean, Nansensenteret. Med tanke på at berre ti søknader er med frå naturvitskap og  teknologi er dette ei ny stadfesting av den høge kvaliteten på geofagforskninga i Norge. Full liste hjå Forskningsrådet.  Desse konsortiene skal no bruke sommaren på å finpusse søknadane – fristen for endeleg søknad er 22. august.

Institutt for geofag var også sentral i andre søknader som ikkje har gått vidare til finalen. Innsatsen er ikkje bortkasta – desse søknadene legg grunnlaget for nye og innovative forskningsinitiativ.

Alfred Wegener og kontinentaldriftteorien

KontinetaldriftAlfred L. Wegener (1880-1930) var ein av dei verkeleg store forskarane innan geofag – meteorolog, geofysikar og polarforskar. Han hadde viktige arbeid i meteorologi, mellom hadde tre vitskaplege ekspedisjonar til Grønland, og døydde under overvintringsekspedisjonen på Eismitte i 1930. I 1912 lanserte han teorien om at kontinenta var restar av eit urkontinent, ut frå samfallet mellom kystkonturane og geologiske og paleontologiske overeinsstemmelsar. Den 6. januar dette året presenterte han synspunkta sine i Geologischen Vereinigung i Frankfurt am Main, til stor berstyrtelse. Det er kanske ikkje overraskande at ein 31 år gamal meteorolog var møtt med mistru når han ville omvelte geologien. Han lot seg ikkje stoppe av det, og april samme år publiserte han teorien i artikkelen «Die Entstehung der Kontinente» i det respekterte tidsskriftet Petermanns Geografische Mitteilungen og seinare på året i Geologische Rundsehau. I 1915 kom hovudverket «Die Entstehung der Kontinente und Ozeane», utgjeve i fire utgåver fram til 1929. Kontinentalteorien fekk stor motbør frå etablerte geologar, mellom anna fordi drivmekanismane var langt på veg ukjende. Fyrst på 60-talet fekk teorien fullt gjennombrot som platetektonikk, støtta av nye funn mellom anna innan paleomagnetisme, og forståing av mekanismar som mantelkonveksjon og sjøbotnspreiing. Det seier noko om dimensjonane til Alfred Wegener at samtidig som har arbeidde med kontinentaldriftteorien ga han i 1911 ut «Thermodynamik der Atmosphare», som er eit av hovudverka innan meteorologi.

geoforskning.no heidrar 8. februar Alfred Wegener med eit seminar i Helga Engs hus på Blindern. Seminaret er ope for alle og gratis. For program sjå her.

Trond Torsvik om diamantar

Professor Trond Helge Torsvik publiserte sammen med partnerane sine i CAS (Centre for Advanced Study i Videnskapsakademiet) i sommar ein artikkel i Nature, «Diamonds sampled by plumes from the core–mantle boundary» om mekanismane som fører diamantar opp mot overflata. Diamantar er fascinerande, og temaet er plukka opp av media i mange samanhengar, f.eks i Apollon 3-4/2010, og no seinast i NRK P2 Verdt å vite 12 januar. Innslaget er lenka opp nedanfor.

Hør Trond på «Verdt å vite».

ERC Advanced Grant til Trond Helge Torsvik

Trond Hele TorsvikDet høver godt å innleie det nye året med gratulasjonar til professor Trond Helge Torsvik for å ha fått European Research Councils Advanced Investigator Grant til prosjektet «Beyond Plate Tectonics». Tildelinga er på 2.5 millionar Euro over fem år. Dette er eit tildeling som heng svært høgt, over dei tre åra det har vore tildelt slike prosjekt har 14 norske forskarar, frå alle fagområde, nådd opp. Les meir her.

Trond er professor i geodynamikk ved Institutt for geofag, knytt til SFFen Physics of Geological Processes.