Posts Tagged 'formidling'

Ekko feirar Ragnar Fjørtoft

MartinEkko (NRK P1) feira i dag 100-årsdagen til Ragnar Fjørtoft med intervju med Anton Eliassen, direktør ved Meteorologisk institutt, som hovudoppslag. Ragnar Fjørtoft var ein føregangsmann for utviklinga av numerisk vêrvarsling og med i gruppa ved Institute for Advanced Studies på Princeton som gjorde dei fyrste vellukka numeriske værprognosene i 1950/51, og slik bestefar til Yr. Han var direktør for Meteorologisk institutt frå 1955 til 1978, og professor II ved instituttet vårt frå 1967 til 1983. Det er meir geofag i denne Ekko-sendinga – i «Abels tårn» diskuterar Rune Selbekk og Einar Uggerud om diamantar og då særleg mikrodiamantar er spennande eller ikkje.

Heile sendinga høyrer du her.

Advertisements

CIENS toppsenter opna

CIENS ToppsenterDenne veka opnar CIENS Toppsenter med ei rekke tilstelningar. Den offisielle opninga var i går 4. juni ved kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som hadde ein inspirert og engasjert opningstale. Vidare var det innlegg frå mellom anna Arvid Hallén, Ole Petter Ottersen og Marit Kjeldby (Klif), Trine Skei Grande, Anne Kjersti Fahlvik, Jon Brandsar (Statkraft), Stein Lier-Hansen (Norsk industri) og Marianne Harg (Tekna). I tillegg faglege smakebitar. Opningsdagen vart avrunda med ein paneldiskusjon med mellom anna to av medlemmene i Kyrke-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortinget – Marianne Aasen (AP) og Henning Warloe (H).

Toppsenteret er to takpåbygg på CIENS-bygget – eit konferansesenter med tre møterom med 10 til 70 plassar, stort fellesområde og takterrasse, og eit kontorbygg som høver god til senteretableringar. Det viktigaste med Toppsenteret er likevel at det er ein konkret manifestasjon av CIENS-samarbeidet, og det nok er hovedgrunnen til at det er så stor interesse for sentret utanfrå. CIENS har stor goodwill både i Forskningsrådet og i Kunnskapsdepartementet – så nå er det i stor grad opp til partnerane og forskarane sjølv å innfri forventingane om å være nasjonalt kraftsenter i miljøforsking.

Foto: NRS

Geoparkar

Europeiske geoparkarDet er kanskje ikke høgsesong for geoparkar no i februar, men Friluftsmagasinet på NRK hadde denne helga eit innslag frå Magma Geopark i Dalane. Geoparkar er områder med interessant geologi og natur som er tilrettelagt for kunnskapsaktivitetar og naturoppleving. Norge har to geoparkar som er medlemmer i det europeiske geoparknettverket, European Geoparks Network, som femner om 52 parkar i 18 land, og er støtta av UNESCO. Den andre parken her i landet er Gea Norvegica Geopark, i sørvestkanten av Oslo-feltet i grenseland mellom Telemark og Vestfold. Kristin Rangnes deler tida si mellom å vere fagreferent for geofag ved Universitetsbiblioteket og å vere dagleg leiar for Gea Norvegica.

Det er fleire geoparkar og steinsenter i Norge enn desse to. Ei oversikt finn du her hjå NGU.

Når du planlegg ferien, enten det er i Norge eller utlandet, kan det vere ein tanke å legge vegen om ein geopark eller to.

Kartet: Det europeiske geoparknettverket.

Ein ekstrem studiestad

Endre Før Gjermundsen på feilarbeid på Svalbard under doktorgradsstudietEndre Før Gjermundsen, doktorgradsstipendiat på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Institutt for geofag, har doktorgradsarbeidet sitt på nunatakkar på Svalbard og kva dei kan avsløre om glasiasjonshistoria og klimavariasjonar. Feltarbeidet hans er så spektakulær både når det gjeld lokalitetar og utføring at «Ut i naturen» på NRK sette av ein stor bolk til han i jubileumsprogrammet sitt 18. desember. Innslaget finn du her – start 11 minutt ute i klippet.

Endre disputerar 8. mars ved instituttet, tittel på avhandlinga er «Reconstruction of the Weichselian Ice Sheet in NW and Central Spitsbergen».

Møbius til Bjørn Jamtveit

Under Forskningsrådet sin festkveld i Konserthuset fekk Bjørn Jamtveit, professor ved Institutt for geofag og leiar for Physics of Geological Processes Forskningsrådet sin gjevaste pris, Møbius, prisen for fremragende forskning. Prisen er på ein million kroner. Samstundes fekk Nils Christian Stenseth, professor ved Biologisk institutt og leiar for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis prisen for forskningsformidling. Vi gratulerar på det varmaste! Juryens grunngjeving med meir finn du på Forskningsrådet sine heimesider.

På Gaustatoppen med Henrik Svensen

Henrik SvensenNRK P2 sitt program «Radiofront» hadde invitert med seg Henrik Svensen (PGP) til Gaustatoppen søndag 29. august, for å få innsikt i kvifor ein finn bølgeslagmerker 1800 meter over havet. Innslaget finn du som podkast, frå 11 til 19 minutt ute i innslaget.

Den som ikkje har tenkt seg på Norges tak kan sjå bølgeslagmerker frå Gaustatoppen i inngangen til Geologibygningen på Blindern. Der er det innstøypt to plater mellom dørane – rettnok verna av gummimatter. Utsikta er ikkje heilt den same som i orginallokaliteten …
Bølgeslagmerker
Bilder: Geoforskning.no og Nils Roar Sælthun

Northern Research Basins

NRBNorthern Research Basins er eit circumpolart nettverk som vart etablert under den Internasjonale Hydrologiske Dekade, attende i 1975. Deltakarar er hydrologimilhø i Canada, Danmark (Grønland), Finland, Norge, Sverige, Island, USA og Russland, med Storbritannia, Tyskland, Sveits og Japan som assossierte medlemer. Fokus på i arbeidsgruppne er naturleg nok arktisk og alpin hydrologi og glasiologi. Nettverket har arbeidsgruppemøter og symposium annankvart år. Årets møte, det 18., var arrangert av Norge, og i beste NRB-tradisjon arrangert som eit «road show» på Vestlandet, frå Bergen via Loen og Fjærland til Voss. Slike opplegg er naturleg nok også av interesse for lokale media, som dette oppslaget om bresmelting og vasskraft frå NRK Sogn og Fjordane.

Meir om NRB her.

Tour de France og geologi

Sur l'oeil du géologueAlle som fylgjer Tour de France på TV kan ikkje unngå å verte slegne av kor variert landskapet er. Touren tek oss gjennom kystflatene, kulturlandskapet og fjellkjedene – Massif Central, Pyreneane og Alpane. Fantastisk turistreklame, og hjå mange reiser det vel også spørsmål om korleis dette landskapet har vorte forma. På heimesidene til touren, letour.fr, finn ein under etappebeskrivelsane også ein kort video for kvar etappe som gejv aktuell informasjon om geologien – «Sur l’oeil du géologue/Through the geologist’s eyes» – laga av BRGM, Frankrikes nasjonale geologi/geofag-institutt. På heimesidene til BRGM er det også ei samla oversikt over etappane og videoane på eit geologisk kart. Fin måte å nå ut til eit stort publikum på!

Nye heimesider

www.geo.uio.noDen 24. mars lanserte Det matematisk-naturvitskapelege fakultetet og dei ni institutta som høyrer til fakultetet nye heimesider i tråd med den nye webprofilen til UiO. Det er ikkje berre utsjånaden som er endra, men både struktur og innhald er heil omarbeidd. Det er berre den som har fått fylgje dette arbeide på nært hald som fullt ut forstår kor mykje arbeid dette krev – stor takk til dei som har bore dette fram. På fakultetetsnivå er det Ingrid Stensland som har vore generalen, hjå oss er det Thor Thorsen som har vore ansvarleg med Bjørg Rognerud som våpendragar. Dette har teke svært mykje av tida deira dei siste månadane. Alt er ikkje like ferdig – der det manglar informasjon er det dei lokale innhaldsleverandørane som må ta sin del av ansvaret. Det er no viktig at vi fyller inn med stoff, og passar på å oppdatere informasjonen slik at heimesidene våre blir eit levande kommunikasjonsmiddel internt, men fyrst og fremst ut til omverda! Det var ei stor glede på torsdag under høyringsmøtet for geofagevalueringen å kunne fortelje at vi hadde nye heimesider på lufta.

Den offisielle webadressa til instituttet er nå http://www.mn.uio.no/geo/, men den gamle adressa http://www.geo.uio.no/ som nok ligg i fingrane hjå mange er aktiv.

Til lukke med nye heimesider, og nok ei gong takk til Thor og Bjørg!

Forskningstorget 2010

forskningstorgetPå Forskningstorget i år, fredag 24. og laurdag 25. september på Universitetsplassen, har Institutt for geofag tre aktivitetar. Desse er:

Jakta på polarstormen – multimediaaktivitet saman med met.no og Cicero. Framsyninga går laurdag kl 11, 11.30, 13, 13.30, 14 og 14.30.  Forskarane er Øyvind Sætra og Ivan Føre.

Utstilling i miljøteltet til CIENS – temaet vårt er «Er det forandringar i breane i Arktis?» Forskarar: Jon Ove Hagen og Marianne Lanzky Kolstrup.

Kjempesmellar med kolossale konsekvensar – om meteorittar og kjempenedslag. Forskarane er Henning Dypvik og Elin Kalleson.

Meir om desse arrangementa:
Jakta på polarstormen

Forskerne Ivan Føre og Øyvind Sætra fløy rett inn i flere polarstormer for å forstå hvordan uværet oppstår og hvordan man bedre kan varsle det. På Forskningstorget i Oslo kan du se og høre historien deres.

Det er flere likheter mellom tropiske orkaner og polare lavtrykk. De er uforutsigbare, intense og voldsomme, og setter liv og verdier i fare. Derfor er det uhyre viktig å kunne varsle slikt ekstremvær i tide. Det kan stå mellom liv og død.

Møt Ivan og Øyvind på Forskningstorget! Ved hjelp av film, bilder og lyd lar de deg oppleve de enorme kreftene naturen rår over, hvordan de arbeider og hva de har funnet ut. Forestillingen varer i 15 minutter og vises på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

CIENS-teltet:
CICERO:  Operaen under vann om 100 år?
Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan?

NINA:  Kan livsgrunnlaget vårt sikres?
Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda.

Meteorologisk institutt: Værmeldingen sikrer liv
Meteorologisk institutt har kolossale mengder data til rådighet. De kan brukes til å lage mange forskjellige typer værvarsler, men fordi vi har begrenset kapasitet, må vi foreta valg.

NIVA: Levende dyr som verktøy
Hvordan kan forskerne bruke blåskjell til å varsle giftige alger langs kysten? Og hvorfor bruker de blåskjell til å spore forskjellige typer miljøgifter?

NILU: Fra innviklet teknologi til enkle metoder
Kamera som sporer vulkanaskeskyer, og “UFO”er som måler kjemikalier i lufta. Det er bare eksempler på hva vi bruker.

Institutt for geofag, UiO:  Er det forandringer i breene i Arktis?
Nedsmeltingen av isbreene er sammen med varmeutvidelsen av vann, de viktigste årsakene til hevning av det globale havniået.

NIBR:  Metodemangfold og tverrfaglighet
Ulike ”faglige briller” og metoder sikrer fyldige, robuste og helhetlige analyser.

TØI:  Et miljøvennlig transportalternativ?
Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig?

Kjempesmeller med kolossale konsekvenser
Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diameter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrommet. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre.

Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden. Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden.

Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier, gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag, etter du har besøkt oss på Forskningstorget?