Geofag og anna / Geoscience and more
Frist for søknad til samordna opptak er like rundt hjørnat. Er du interessert i realfag så er geofag eit sikkert valg – aldri har vel kunnskap den blå planeten vore så aktuell som i dag. Klima, energi, miljø, naturessursar, naturfarer – alt finn du innan geofagstudia.
Geofag ved Universitetet i Oslo:
http://www.uio.no/studier/program/geofag/
http://www.uio.no/studier/program/fam/
Fotomosaikk: NASA
Andreas Kääb, professor i naturgeografi ved Institutt for geofag, har fått innvilga Advanced Grant-prosjektet «Global Glacier Mass Continuity – ICEMASS» frå European Research Council. Prosjektet tek mål av seg til å kartlegge og analysere endringane i bremasse ved hjelp av fjernmåling (laser og radar frå satelitt) og kombinere dette med digitale terrengmodellar med tanke på etablere ein global massebalanse for brear. Dette vil vere eit viktig bidrag til å kartlegge klimaendringar, til å fastlegge verknaden av bresmelting på havnivåendringar, til å kvantifisere tilskotet frå bre til vassføring i elvane, og betre modellane for isostatiske endringar.
Advanced Grants er reine grunnforskningsprosjekt over fem år, med ei øvre råme frå ERC på 3,5 mill EUR. Desse topp-prosjekta har høg presisje i forskningsmiljøa, og dette er det andre geofag-tildelingen av Advanced Grants på UiO – det fyrste var Trond Torsvik sitt prosjekt «Beyond Plate Tectonics».
Vi gratulerer Andi og gruppa hans – og solar oss i atterskinet!
ERC Advanced Grants allow exceptional established research leaders of any nationality and any age to pursue ground-breaking, high-risk projects that open new directions in their respective research fields or other domains. The ERC Advanced Grant funding targets researchers who have already established themselves as independent research leaders in their own right. European Research Council
Geir Moholdt får Hans Majestet Kongens gullmedalje for avhandlinga «Elevation change and mass balance of Svalbard glaciers from geodetic data» (”Høydeendring og massebalanse av isbreene på Svalbard beregnet fra geodetiske data”). Moholdt brukte målingar frå ICESat og bakkemålingar for å bestemme romfordelinga av endringane i massebalansen for breane over heile Svalbard, og metodane han utvikla i doktoravhandlinga er sentrale i Nature-artikkelen «Sharply increased mass loss from glaciers and ice caps in the Canadian Arctic Archipelago» Alex S. Gardner, Geir Moholdt, Bert Wouters et al. Geir Moholdt er no postdoktor ved Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego.
Gullmedaljen vert utdelt ved Universitetet sin årsfest 31. august. Les pressemeldinga frå UiO her.
Gratulasjonar til Geir!
Foto: Thorben Dunse
Ein månad ut i året har vi allereide hatt tre doktordisputasar. Fyrst ut var Lars Eivind Augland, med avhandlinga «Intercontinental interactions between Baltica and Laurentia – Terrane identifications and correlations in the Caledonides». sa har vi på løpande band hatt Misganu Debella-Gilo med avhandlinga «Matching of repeat remote sensing images for precise analysis of mass movements» og Torborg Heid over temaet «Deriving glacier surface velocities from repeat optical images». Vi gratulerar dei nye doktorane og rettleiarane deira. For den som vil ha snøgge innføringar i kva som skjer på forskningsfronten i geofaga er prøveforelesningane eit flott tilbod. Prøveforelesningane til desse tre var til dømes: «Exhumation of high grade metamorphic rocks», «Laser scanning in geosciences» og «Remote sensing of changes in surface velocities of Greenland outlet glaciers, and what may be influencing these changes». Og tru meg, desse førelesningane er av høg klasse!
Vår Andreas Kääb og Terry Prowse frå Environment Canada har nett publisert eit banebrytande arbeid om å måle straumvektorar i elv frå verdsrommet i «Geophysical Research Letters»: «Cold-regions river flow observed from space». Dei har nytta målingar frå satelittane Terra (ASTER-data – radiometer), ALOS (stereobilete) og IKONOS (stereobilete) av is i rørsle, og har dermed kunne lage augneblikksbilete av straummønsteret over store strekningar. Eksempla i artikkelen er 80 kilometer av St. Lawrence River inkludert munningen ved Quebec, og 50 km av Mackenzie. Prosjektet er ei samfinansiering med tilskot frå Forskningsrådet, ICG, canadiske forskningsrådsmedel og International Polar Year. Meir informasjon finn du her, eller ved å ta kontakt med Andi.
I ein artikkel i siste Nature dokumenterar ei kanadisk/norsk/nederlandsk/amerikansk forskargruppe stor auke i avsmelting og massetap frå breane i kanadisk arktis dei siste åra. Artikkelen er «Sharply increased mass loss from glaciers and ice caps in the Canadian Arctic Archipelago», Alex S. Gardner, Geir Moholdt, Bert Wouters, Gabriel J. Wolken, David O. Burgess, Martin J. Sharp, J. Graham Cogley, Carsten Braun & Claude Labine. Vår mann i gruppa er Geir Moholdt, som disputerte i januar, og som no er postdoktor ved Scripps Institute of Ocanography.
Området som er studert er breane i kanadisk arktis, det vil seie øyene mot Nordvestpassasjen. Det samla brearealet er sammen 148 000 kvadratkilometer, nesten halvparten av Norges totalareal, og perioden som er studert er 2004 til 2009. Forskarane har nytta tre ulike og uavhengige måleteknikkar for å estimere endingane i brevolum. Geir Moholdt har nytta lasermålingar frå satelitten ICESat – dette er del av doktorgradsarbeidet hans. Nederlenderane har nytta gravitasjonsmålingar fra GRACE-satellitten, som registrerar endringar i tyngefeltet, medan den nordamerikanske gruppa har nytta tradisjonelle bremålingar og modellering basert på klimadata. Denne metoden kan nyttast frå 60-talet og fram til i dag. Over dei seks åra har breane mista 2.5 m i snitt, og tapet har vore klart størst dei tre siste åra. Seks år er alt for lite til å gje ein sikker langtidstrend, men arbeidet viser for det fyrste at desse breområdene reagerar snøgt på klimasignal og at denne regionen no den viktigaste kjelda til havnivåauke utanom Grønland. I tillegg viser dette forskningsarbeidet at dei tre uavhengige målemetodane gjev sammenliknbare resultat.
Pressemelding om arbeidet finn du her.
Dagens doktordisputas er Chris Nuth som disputerte med avhandlinga «Quantification and interpretation of glacier elevation changes». Prøveforelesinga var «How level is the sea». Chris sitt doktorarbeide er knytta til IPY-prosjektet GLACIODYN, og tek for seg avsmelting på breane på Svalbard, og kor mykje dette betyr for havnivået. Han kombinerar fjernmålingsmetodar og bakkemålingar på nye måtar, og kjem slik fram til både betre estimat for utviklinga av breane på Svalbard, og ny metodikk som kan brukast over heile verda. Meir om arbeide til Chris finn du her.
Vil du fylgje breforskarane våre i felt, så ta ein titt på denne videoen.
Forskar John Burkhart på NILU, som vi har samarbeid med mellom anna om eit doktorgradsopplegg med fjernmåling av snø frå UAV (drone) i Ny-Ålesund, er intervjua på Forskningsrådet sine heimesider. Utgangspunktet er verdien av Leiv Eriksson-programmet, som førde John til Norge, men det er også interessant å lese synspunkta hans på amerikansk og norsk forskningsfinansiering:
– Hva er den største forskjellen mellom å jobbe som forsker i USA og i Norge?
– Den største forskjellen er nok knyttet til finansiering og av forskningen og betydning av grunnforskning. Grunnforskning står sterkt i USA og finansieres gjerne gjennom næringsliv og private donasjoner. I Norge er finansieringen i stor grad offentlig og ofte politisk styrt eller den er knyttet til marked og etterspørsel.
ESAs is-satellitt CroSat-2 vart skoten opp 8. april, fem år etter den mislukka oppskytinga av CryoSat-1. Denne gongen gjekk alt bra og satellitten sender fyrsteklasses data til bakkestasjonen i Kiruna. Satelitten har eit svært nøyaktig altimeter (SAR-basert) som kan måle høgde ned på centimeternivå – frå 700 km oppe(!). Vårt kalibreringsteam, Jon Ove Hagen og kompani, er på plass på Austfonna på Svalbard i desse dagar – oskeskya stoppa stoppa dei ikke under oppreisa nå med helga. Dette er ein jobb for ekstreme snø-elskarar!
