Posts Tagged 'arrangement'

Alfred Wegener og kontinentaldriftteorien

KontinetaldriftAlfred L. Wegener (1880-1930) var ein av dei verkeleg store forskarane innan geofag – meteorolog, geofysikar og polarforskar. Han hadde viktige arbeid i meteorologi, mellom hadde tre vitskaplege ekspedisjonar til Grønland, og døydde under overvintringsekspedisjonen på Eismitte i 1930. I 1912 lanserte han teorien om at kontinenta var restar av eit urkontinent, ut frå samfallet mellom kystkonturane og geologiske og paleontologiske overeinsstemmelsar. Den 6. januar dette året presenterte han synspunkta sine i Geologischen Vereinigung i Frankfurt am Main, til stor berstyrtelse. Det er kanske ikkje overraskande at ein 31 år gamal meteorolog var møtt med mistru når han ville omvelte geologien. Han lot seg ikkje stoppe av det, og april samme år publiserte han teorien i artikkelen «Die Entstehung der Kontinente» i det respekterte tidsskriftet Petermanns Geografische Mitteilungen og seinare på året i Geologische Rundsehau. I 1915 kom hovudverket «Die Entstehung der Kontinente und Ozeane», utgjeve i fire utgåver fram til 1929. Kontinentalteorien fekk stor motbør frå etablerte geologar, mellom anna fordi drivmekanismane var langt på veg ukjende. Fyrst på 60-talet fekk teorien fullt gjennombrot som platetektonikk, støtta av nye funn mellom anna innan paleomagnetisme, og forståing av mekanismar som mantelkonveksjon og sjøbotnspreiing. Det seier noko om dimensjonane til Alfred Wegener at samtidig som har arbeidde med kontinentaldriftteorien ga han i 1911 ut «Thermodynamik der Atmosphare», som er eit av hovudverka innan meteorologi.

geoforskning.no heidrar 8. februar Alfred Wegener med eit seminar i Helga Engs hus på Blindern. Seminaret er ope for alle og gratis. For program sjå her.

Borten Moe om Norge som Europas batteri

Ola Borten MoeTeknisk ukeblad refererer fra dagens miniseminar om Norges energiframtid under overskrifta «Moe knuste batteridrømmen» – «Energiminister Ola Borten Moe (Sp) knuser kraftbransjens drøm om Norge som Europas fornybarbatteri, og mener vi isteden bør levere fleksibel gass.» Les meir her.

Det er lov å undre seg over at ministeren brukar som motargument mot effektkøyring mot Europa frå sørnorske kraftverk at «Hvis Blåsjø-magasinet skulle begynne å stige og synke med ti meter i døgnet, kan det være noen som reagerer på det». Det ville dei sikkerte, men eksempelet er heilt urealistisk, ettersom det ville innebere installasjon av eit kraftverk med kapasitetet 20000 m3/s, og det mellom Blåsjø og havet, ettersom det ikkje finst noko mellomliggande magasin som kan ta imot slike vassmengder. Halve døgnet måtte ein så pumpe tilsvarende mengder saltvatn attende – det ville heilt sikkert nokon reagere på!

Olje- og energiministeren på Institutt for geofag

Ola Borten MoeFredag 26. august arrangerar UiO eit miniseminar over temaet «Norges energiutfordringer – hvilke grep tar vi?», kl 09:00 til 10:30 i Auditorium 1 på Institutt for geofag (Geologibygningen på Nedre Blindern). Det vert innlegg ved rektor Ole Petter Ottersen, statsråd Ola Borten Moe, professor Truls Norby og professor Arild Underdal.

Seminaret er ope for alle – meir om programmet her.

Northern Research Basins

NRBNorthern Research Basins er eit circumpolart nettverk som vart etablert under den Internasjonale Hydrologiske Dekade, attende i 1975. Deltakarar er hydrologimilhø i Canada, Danmark (Grønland), Finland, Norge, Sverige, Island, USA og Russland, med Storbritannia, Tyskland, Sveits og Japan som assossierte medlemer. Fokus på i arbeidsgruppne er naturleg nok arktisk og alpin hydrologi og glasiologi. Nettverket har arbeidsgruppemøter og symposium annankvart år. Årets møte, det 18., var arrangert av Norge, og i beste NRB-tradisjon arrangert som eit «road show» på Vestlandet, frå Bergen via Loen og Fjærland til Voss. Slike opplegg er naturleg nok også av interesse for lokale media, som dette oppslaget om bresmelting og vasskraft frå NRK Sogn og Fjordane.

Meir om NRB her.

Festivaldag på Blindern laurdag

UiO200Laurdag 21. mai er det i høve 200-års jubileet til UiO og 150-års jubileet til MatNat tillyst «Idefestival» om klimaendringar. Festivalen er på Blindern rundt Frederikkeplassen, og av foredrag og presentasjonar som skulle vere av spesiell interesse for geofag-folk nemner vi:

kl 12 og utover: Sjømonstre fra Arktis
Premiere på Death of a Sea Monster og utstilling fra Naturhistorisk Museum.
Med: Jørn Hurum (UiO)

13:15 – 14:00 Eventyrer oppdager forskere
Praktisk og teoretisk kunnskap om arktisk møtes i Blinderns største auditorium. En eventyrer spør ut to eksperter på nordområdene – og omvendt.
Med: Olav Orheim (Norges forskningsråd) / Jon Egill Kristjansson (UiO) / Liv Arnesen (eventyrer)
Ordstyrer: Guttorm Andreasen
Hvor: Sophus Lies auditorium

13:15 – 14:00 Historiske klima- og miljøkatastrofer
To kortforedrag: Et med utgangspunkt i de lange, geologiske perspektiver – et med utgangspunkt i vår moderne historie.
Med: Henrik Svensen (UiO) / Erland Mårald (Umeå)
Hvor: Georg Sverdrups hus, seminarrom 3

14:15 – 15:00 What Happened to Climate Change?
Mike Hulme is one of the world’s most respected climate change researchers. We are very happy about being able to introduce him to a Norwegian audience.
Med: Mike Hulme (UEA)
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 1

14:15 – 15:00 Hvordan bygge et atomkraftverk – og et saltkraftverk?
En karbonnøytral energiform som allerede begynner å trekke på årene, og en energiteknologi på eksperimentstadiet, får oppmerksomhet her. vi er så heldige at vi har fått tak i en av Norges lendende kapasiteter på Atomkraft Egil Lillestøl til å holde et kortforedrag. Øystein Skråmestø Sandvik fra Statkraft er ekspert på saltkraft (osmose), og gir et kortforedrag, som for mange av oss sikkert er det første møtet med dette!
Med: Egil Lillestøl (UiB) / Øystein Skråmestø Sandvik (Statkraft)
Hvor: Helga Engs hus, auditorium 3

15:15 – 16:00 Nordområdene for nybegynnere
Klimaendringer og global oppvarming er av ekstra stor relevans for nordområdene. Utsiktene for dyrelivet, spesielt i Arktis, er på ingen måte avklart.
Med: Cecilie Mauritzen (MI) / Pål Prestrud (CICERO)
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 2

15:15 – 16:00 Langsiktige astronomiske klimaendringer
Hvordan kommer verdensrommet til å påvirke klimaet vårt i framtida? Velkommen til et værvarsel for de neste 100 000 år som bygger på de foregående millioner.
Med: Kaare Aksnes (UiO)
Hvor: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom

16:15 – 17:00 Framtidas olje
Norge har bygget formuen sin på et stoff som mange mener må holdes hovedansvarlig for de globale klimaendringene.
Med: Helge Ryggvik (UiO) / Hege Marie Nordheim (Statoil)
Ordstyrer: Halvor Finess Tretvoll
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 2

Ellers er det berre å planlegge dagen ut frå det omfangsrike programmet her!

Store vasskraftreguleringar – kroken på døra eller redninga for fornybar energi?

OddatjønnsdammenNorsk elektrisitetsforsyning er basert på fornybar energi, og ryggrada er dei store vasskraftreguleringane. Reguleringskapasiteten i dette systemet har også gjeve Norge ei rolle i det europeiske energisystemet som lastutjamnar mot andre energibærarar. I nyttårstalen 2001 sa statsminister Jens Stoltenberg:
Men fordelene ved disse utbyggingene er ikke store nok til at de forsvarer de ugjenkallelige inngrepene i naturen. Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi nå er kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over.

Energiforsyning og klimaendringar heng tett saman. Er det i dag, ti år etter Stoltenbergs nyttårstale, på tide å ta opp att diskusjonen om nye vasskraftreguleringar? I samband med jubileumsfeiringa til UiO arrangerar Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet og Institutt for geofag debattmøtet «Store vasskraftreguleringar – gårsdagens eller framtidas fornybare energi?» i Litteraturhuset Fredag 20. mai kl 16. Alle er velkomne. Meir informasjon finn du her.

Verdas vanndag – Vann i byer

vannpost22. mars: Det er «World Water Day» i dag, og årets tema er vatn i byar. Hovudarrangementet i Oslo er i CIENS i Forskningsparken, med eit heildagsarrangement ved Norsk hydrologiråd, Norsk vannforening, Tekna, Norsk bistandsforum og UNESCO-kommisjonen. Det er vel kanskje ikkje god tone å sitere seg sjølv, men eg er vorten utfordra av masterbloggen.no til å skrive eit innlegg om vatn, og eg har filosofert over millenniumsmåla for vassforsyning og sanitærtenester. Innlegget finn du her.

Biletet, som eg tok i Delhi i 2009, syner ein vannpost som nok tilfredstiller FNs krav til «improved water source» og dermed stettar minimumskrava i millenniummålet for vassforsyning. Ville du vore nøgd med ei slik vassforsyning?

Forskningstorget 2010

forskningstorgetPå Forskningstorget i år, fredag 24. og laurdag 25. september på Universitetsplassen, har Institutt for geofag tre aktivitetar. Desse er:

Jakta på polarstormen – multimediaaktivitet saman med met.no og Cicero. Framsyninga går laurdag kl 11, 11.30, 13, 13.30, 14 og 14.30.  Forskarane er Øyvind Sætra og Ivan Føre.

Utstilling i miljøteltet til CIENS – temaet vårt er «Er det forandringar i breane i Arktis?» Forskarar: Jon Ove Hagen og Marianne Lanzky Kolstrup.

Kjempesmellar med kolossale konsekvensar – om meteorittar og kjempenedslag. Forskarane er Henning Dypvik og Elin Kalleson.

Meir om desse arrangementa:
Jakta på polarstormen

Forskerne Ivan Føre og Øyvind Sætra fløy rett inn i flere polarstormer for å forstå hvordan uværet oppstår og hvordan man bedre kan varsle det. På Forskningstorget i Oslo kan du se og høre historien deres.

Det er flere likheter mellom tropiske orkaner og polare lavtrykk. De er uforutsigbare, intense og voldsomme, og setter liv og verdier i fare. Derfor er det uhyre viktig å kunne varsle slikt ekstremvær i tide. Det kan stå mellom liv og død.

Møt Ivan og Øyvind på Forskningstorget! Ved hjelp av film, bilder og lyd lar de deg oppleve de enorme kreftene naturen rår over, hvordan de arbeider og hva de har funnet ut. Forestillingen varer i 15 minutter og vises på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

CIENS-teltet:
CICERO:  Operaen under vann om 100 år?
Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan?

NINA:  Kan livsgrunnlaget vårt sikres?
Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda.

Meteorologisk institutt: Værmeldingen sikrer liv
Meteorologisk institutt har kolossale mengder data til rådighet. De kan brukes til å lage mange forskjellige typer værvarsler, men fordi vi har begrenset kapasitet, må vi foreta valg.

NIVA: Levende dyr som verktøy
Hvordan kan forskerne bruke blåskjell til å varsle giftige alger langs kysten? Og hvorfor bruker de blåskjell til å spore forskjellige typer miljøgifter?

NILU: Fra innviklet teknologi til enkle metoder
Kamera som sporer vulkanaskeskyer, og “UFO”er som måler kjemikalier i lufta. Det er bare eksempler på hva vi bruker.

Institutt for geofag, UiO:  Er det forandringer i breene i Arktis?
Nedsmeltingen av isbreene er sammen med varmeutvidelsen av vann, de viktigste årsakene til hevning av det globale havniået.

NIBR:  Metodemangfold og tverrfaglighet
Ulike ”faglige briller” og metoder sikrer fyldige, robuste og helhetlige analyser.

TØI:  Et miljøvennlig transportalternativ?
Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig?

Kjempesmeller med kolossale konsekvenser
Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diameter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrommet. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre.

Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden. Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden.

Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier, gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag, etter du har besøkt oss på Forskningstorget?

Invitasjon til «Hunting high for Polar Lows»

OSCVi vil gjerne invitere til en spesiell fremvisning av «Jakten på polarstormen» onsdag 9. juni kl. 15.00 på Rådhusplassen.

I forbindelse med Oslo Science Conference og avslutningen av det internasjonale polaråret, har forskerne Ivan Føre ved Universitetet i Oslo og Øyvind Sætra fra Meteorologisk institutt trådt ut av sitt vante vitenskapelige format for å dele sin kunnskap om polare lavtrykk.

Polare lavtrykk oppstår hurtig og er vanskelige å varsle. Liv og verdier er i fare når slike arktiske sykloner feier inn over norskekysten, vanligvis 10-15 ganger hvert år.

I løpet av et kvarter får du oppleve en heroisk redningsaksjon fra Finnmarkskysten som utspant seg under den første polarstormen vi kjenner, samt resultatene fra et fantastisk spennende feltarbeid. Sølvguttene deltar også i spesialforestillingen kl. 15.00.
Velkommen!

Vennlig hilsen

Pernille Thapa
Informasjonsrådgiver, Meteorologisk institutt
Thor A. Thorsen
Informasjonsrådgiver, Institutt for geofag, UIO
Erlend A. T. Hermansen
Informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning

Polarfestival på Rådhusplassen

OSCI høve den store avslutningskonferansen for Det internasjonale polaråret på Lillestrøm – ein av dei største vitskaplege konferansane i Norge – vert det arrangert PolarFESTIVAL på Rådhusplassen 9. og 10. mai. Instituttet deltek i CIENS-standen der, og presenterar IPY-prosjekta våre Glaciodyn og IPY-Thorpex. Mellom anna vert det verdspremiere på showet «Hunting high for polar lows» med Ivan Føre og Øyvind Sætra. Jon Fosse, gå heim og vogg!
Meir om programmet her.