Archive Page 2

Studentundersøkinga 2014

IntromøteNOKUT publiserar i dag Studentundersøkinga 2014, ei intervjuundersøking som går til alle programstudentar i Norge – stort sett svarar ein tredel, alt i alt 17600. Undersøkinga er ganske detaljert, og respondentane gjev karakter frå 1 til 5, der 5 er best. Hovedinntrykket er det ikkje står så verst til, alt i alt gjev 77%  fire eller fem som uttrykk for kor nøgde dei er med sitt eige studium. 

Korleis det står til med geofaga? Som heilheitsvurdering får Fysikk, astronomi og meteorologi  (FAM) 4.4, Geofag: geologi, geofysikk og geografi (GGG) får 4.2. FAM scorar best på læringsmiljø, engasjement og eksamen, dårlegast på undervisning (likevel 3.5), medan GGG gjer det best på yrkesrelevans og eksamen, men er heilt nede på 2.6 på medverknad og har eit klart betringspotensial på undervisning (3.0). Masterprogrammet ligg med 4.0 i heilheitsvurdering, og jamnt over rundt 4, også her svakast på medverknad og undervisning.

Det er alltid spennande å samanlikne seg med andre. Dersom vi ser rundt oss på Matematisk-naturvitskapleg fakultet toppar Matematikk, informatikk og teknologi av dei bachelor-programma som har nok svar til å få karakter med 4.7 som heilheitsvurdering, så kjem Informatikk: språk og kommunikasjon med 4.6, etter det FAM, Molekylærbiologi og biologisk kjemi og GGG. All bachelorprogram på MatNat der det er nok respondentar har 4 eller betre som heilheitsvurdering.

På nasjonal basis er gjennomsnittet av geofag-bachelorprogramma 4.1, og Geovitenskap i Bergen og Geologi og geofare i Sogndal toppar med 4.7. Hatten av for dei!
Det er meir detaljar på NOKUT si studentbarometerside – her
Foto: NRS, Introduksjonsmøte GGG

Reklame

Hestens år

Hestar i ErdalVi er alt to dagar inne i Hestens år, og våre kinesiske og vietnamesiske vener er godt i gang med feiringa av nyår og vårfestival. Det er ein familiefest som jul og nyttår tilsaman. Den kinesiske og vietamesiske kalenderen har som kjent ein tolvårleg syklus, alle med namn og eigenskapar etter eit dyr, verkeleg eller mytisk. Kvifor tolv? Omlaupstida til Jupiter rundt sola er nær 12 år. Så jordas rotasjon gev døgnet, månens omlaupstid gjev månaden, jordas omlaupstid året og Jupiter gjev 12 årssyklusen. Dei tolv dyrenamna (åra har også eit regulært namn) svarar til dei tolv stjerneteikna i den kinesiske dyrekretsen (zodiaken). I tillegg til 12 års-syklusen er det også ein tiårssyklus, der to og to år høyrer til eit element – tre, eld, jord, metall og vatn. Desse to syklusane gjev saman ein 60 årssyklus. Vi er nå i trehestens år, Jia Wu. Hesten sin styrke og sjølvstende gjev positive trekk til året, men tre er knytta til eld og energi, som også kan føre med seg konflikt og krig. Det fine med 60 årskalenderen er at den framhevar at kvart nytt år opnar for nye mogelegheiter, og at alle år er ulike. Dette skriv ein Bing Xu – eldhund. Godt nytt år!
Foto: NRS, frå Erdal

Long time no see

MartinGodt år, godtfolk! Bloggen har fått lege urørt siste halvåret, medan eg har refokusert på nye oppgåver. Det har vorte mykje undervisning – AT-209 Arctic hydrology and climate change ved Arktisk teknologi på Universitetssenteret på Svalbard, GEO4171 Floods and landslides ved Institutt for Geofag, og THT300 Vassdragsplanlegging og VA-systemer ved Institutt for matematiske realfag og teknologi på Norsk miljø- og biovitenskaplege universitet (NMBU – nyorganisering og nytt namn frå 1. januar). På UNIS har eg ein professor II-stilling. Ved sidan av undervisninga har eg også arbeidd for Multiconsult/Norplan – prosjektarbeid og prosjektsøknader, fyrst og fremst i Malawi. No tek eg opp att bloggen, men frå ein annan ståstad og med andre utsyn enn som instituttleiar.
Nils Roar, frittgåande professor

Ekko feirar Ragnar Fjørtoft

MartinEkko (NRK P1) feira i dag 100-årsdagen til Ragnar Fjørtoft med intervju med Anton Eliassen, direktør ved Meteorologisk institutt, som hovudoppslag. Ragnar Fjørtoft var ein føregangsmann for utviklinga av numerisk vêrvarsling og med i gruppa ved Institute for Advanced Studies på Princeton som gjorde dei fyrste vellukka numeriske værprognosene i 1950/51, og slik bestefar til Yr. Han var direktør for Meteorologisk institutt frå 1955 til 1978, og professor II ved instituttet vårt frå 1967 til 1983. Det er meir geofag i denne Ekko-sendinga – i «Abels tårn» diskuterar Rune Selbekk og Einar Uggerud om diamantar og då særleg mikrodiamantar er spennande eller ikkje.

Heile sendinga høyrer du her.

Statoil sin realfagpris

Statoil har engasjert seg sterkt i realfagsrekrutteringa, og arrangerer kvart år ein realfagskonkurranse for vidaregåande skular i samarbeid med dei regionale vitensentra. Dei regionale vinnarane vart kåra i april, for Austlandet vann Lise Wessel Larsen, Maria Storm-Gran og Sofie Smith Vågen frå Elvebakken vgs. Nå har det vore nasjonal finale, og nasjonale vinnarar er Lea Sjurine Starck, Rebekka Frøystad og Simon Stava fra Danielsen vgs skole i Bergen. Det ser ut som gutane må skjerpe seg! På regionalt nivå skulle laga skulle svare på fem oppgåver med fylgjande overskrifter:
Oppgave 1 – Klimautslipp fra kull, verdens mest forurensende fossile energikilde, eller bruk av vannkraft?
Oppgave 2 – Sukkertare – en alternativ energikilde?
Oppgave 3 – Kjernereaksjoner – kan de løse fremtidens klima og energiutfordringer?
Oppgave 4 – Energiutfordringer etter ulykken i Fukoshima
Oppgave 5 – Energieffektivitet – Tenke globalt, handle lokalt. Hva kan du gjøre?

Den som har lyst til å røyne seg mot «morgondagens heltar» finn dei fulle oppgåvene her.

Midtvegsevalueringar for forskingssentra for miljøvenleg energi

På CIENS Toppsenter-opninga var representantane frå Forskningsrådet svært nøgde med gode midtvegsevalueringar for FME-ane. Evalueringa ligg ute på heimesidene til Forskningsrådet, og for Institutt for geofag er det særleg omtalen av FME-SUCCESS som er aktuell, instituttet har ein sentral plass her, med ein hovudnode og Per Aagaard som ein av to vitskaplege leiarar i senteret. Omtalen er svært positiv, eg klypper frå avsnittet om fagleg aktivitet:
The Centre has successfully and in a laudably short time gathered the competence and critical size required to conduct the research work needed to achieve the main objectives and associated subobjective. The results disseminated through scientific publications and international conferences show that the overall quality of the research performed by the Centre is excellent and of high international calibre. The team has been able to focus on the main knowledge gaps related to geological storage of CO2 and take advantage of the existence of Norwegian pilot and demonstration storage projects.

Godt jobba!

CIENS toppsenter opna

CIENS ToppsenterDenne veka opnar CIENS Toppsenter med ei rekke tilstelningar. Den offisielle opninga var i går 4. juni ved kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som hadde ein inspirert og engasjert opningstale. Vidare var det innlegg frå mellom anna Arvid Hallén, Ole Petter Ottersen og Marit Kjeldby (Klif), Trine Skei Grande, Anne Kjersti Fahlvik, Jon Brandsar (Statkraft), Stein Lier-Hansen (Norsk industri) og Marianne Harg (Tekna). I tillegg faglege smakebitar. Opningsdagen vart avrunda med ein paneldiskusjon med mellom anna to av medlemmene i Kyrke-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortinget – Marianne Aasen (AP) og Henning Warloe (H).

Toppsenteret er to takpåbygg på CIENS-bygget – eit konferansesenter med tre møterom med 10 til 70 plassar, stort fellesområde og takterrasse, og eit kontorbygg som høver god til senteretableringar. Det viktigaste med Toppsenteret er likevel at det er ein konkret manifestasjon av CIENS-samarbeidet, og det nok er hovedgrunnen til at det er så stor interesse for sentret utanfrå. CIENS har stor goodwill både i Forskningsrådet og i Kunnskapsdepartementet – så nå er det i stor grad opp til partnerane og forskarane sjølv å innfri forventingane om å være nasjonalt kraftsenter i miljøforsking.

Foto: NRS

Kampen om arktisk senter er avgjort

RiggI statbudsjettet for 2012 var det lagt inn to nye senter for petroleumsforskning, eit forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis og eit for auka utvinning. Ei viktig føring for det fyrste var at det skulle lokaliserast i nord. Begge sentra er utlyst og vil verte administrert av Forskningsrådet. Søknadsfristen for det arktiske senteret var i februar. Det var to konsortium som søkte, eit leia av Universitetet i Tromsø, og eit av Høgskulen i Narvik. Institutt for geofag deltok i Tromsø-konsortiet – Jan Inge Faleide gjorde ein stor innsats i søknadsarbeidet og er leiar av arbeidspakke 1 – Basin analysis. Utfallet vart offentleggjort med pressekonferanse i dag; Tromsøinitiativet, «ARCEx – Research Centre for Arctic Petroleum Exploration» vann fram. Vi gratulerer UiT og senterleiar Karin Andreassen ved Institutt for Geologi – og Jan Inge!

Nasjonale forskningspartnerar i senteret er:
University of Tromsø – Faculty of Science and Technology (UiT-NT)
University of Tromsø – Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics (UiT-BFE)
Akvaplan-Niva (APN)
Northern Research Institute (NORUT)
University of Oslo – Department of Geosciences (UiO-Geo)
The University Centre in Svalbard (UNIS)
University of Bergen – Department of Earth Sciences (UiB-Geo)
Norwegian University of Science and Technology (NTNU)
The Geological Survey of Norway (NGU)
University of Stavanger- Centre for Risk Management and Societal Safety (UiS-SEROS)
International Research Institute of Stavanger (IRIS)

Meir om tildelinga frå Forskningsrådet her, og frå UiT her.

Foto: NRS

Dagens disputas – meteorittkrater Ritland

AbdusI dag, 27. mai, disputerar Abdus samad Azad for graden Ph.D. ved Institutt for geofag. Avhandlingen er «Sedimentation in the Ritland Impact Structure, western Norway». Ritlandstrukturen er det nyleg oppdaga meteorittkrateret i Hjelmeland – ca 500 millionar år gamalt og danna av ein meteoritt med 115 m diameter. Krateret er ca 2.4 km i diameter, og det tredje som er funne i Norge når ein også reknar med Mjølnir-krateret i Barentshavet. Strukturen vart stadfesta som nedslagskrater i 2008.

Komité for disputasen er professor Philippe Claeys, Vrije Universiteit Brussel, Dr. Lars Harald Blikra, Åknes nasjonalt senter for fjellskredovervaking og professor Annik M.Myhre frå instituttet. Rettleiarar er professor Henning Dypvik, seniorgeolog Fridtjof Riis, Oljedirektoratet og dr. Elin Kalleson. Les meir om arbeidet til Abdus her.

Prøveforelesninga var «Coarse-grained sedimentation in different geological settings and its palaeoenvironmental significance» – om alle former for masseflytting av grovt materiale.

Flaumen går

Golsfossen– i Norig er vår, bjørka sprett i dalom. Så heiter det i Døla-Visa av Ivar Mortenson-Egnund. Flaumen er eit vårtegn, om noko meir voldsomt enn bjørkelauvet, men like fullt ein del av den norske kvardagen. Og når kraftig vårregn møter snøsmeltinga vaknar elvane verkeleg til liv. No meldes det om 50-års flaum mange stader – kva er det? Det er ikkje ein flaum som kjem att kvart femtiende år, og det er ikke ein flaum som det går 50 år mellom kvar gong vi opplever den i Norge. Det er ein flaumstørrelse som det er 1/50, altså 2%, sjanse for at vert overskriden kvart år på ein gjeven stad, for eksempel i elva der du bur. Og opplever du ein femtiårs flaum i år, er det like stor sjanse (2%) for at det samme skjer neste år. Dersom tilhøva ikke endrar seg, og du kan fylgje flaumane i lang tid, vil det i løpet av 1000 år være om lag 20 flaumar som er 50-års flaum eller større. I gjennomsnitt vil det altså vere 50 år mellom kvar gong 50-års flaumen vert overskriden – av det namnet. No er det i Norge mange elvar og vassdrag, av ulik størrelse og med ulike klimaregimer, og dermed er det i heile landet, og også innan landsdelane, mange flaumar som når 50-års nivået eller meir i løpet av 50 år. Størrelsen på flaum med 50 år eller andre gjentaksintervall vert fastsett ved analyser av lange måleseriar av vassføringa i elvane og innsjøane våre. Meir om flaum, og flaumvarsel, finn du på heimesidene til NVE.

Biletet: Hemsil ved Gol i mai 2004, fotograf NRS.