Archive for the 'Fagnytt' Category



Geofag og biologi

Aubrey RobertsMange ser på geofag og biologi som to skilde deler av verda, med lite kontakt. I røynda er det mykje overlapp og aukande fagleg kontakt – til dømes innan klimaforskinga, dei biogeokjemiske syklusane (t.d. vatn, karbon) og ikkje minst innan paleontologien (makro- og mikro-). Den som i år vann Norske Shell Geopris for beste presentasjon av masterarbeid ved Den geologiske vinterkonferansen var Aubrey Roberts, bachelor i biologi og nå masterstudent ved Institutt for biovitenskap med Jørn Hurum ved Naturvitenskapelig Museum som rettleiar. Foredraget og masterarbeidet hennar er «Characterization of a new Ophthalmosaurid ichtyosaur from the Upper Jurassic of Spitsbergen». Les om tildelinga på Geoforskning.no, og Aubrey si forteljing om korleis ho hamna i eit gjørmehol på Svalbard saman med geologar og forhistoriske fiskeøgler på masterbloggen hennar.

Vi gratulerar på det varmaste!

Foto: Halfdan Carstens

Brøggerprisen til Roy Helge Gabrielsen

Roy GabrielsenVinterkonferansen 2013, geologane sin viktigaste nasjonale møtestad, går mot slutten, og Norsk Geologisk Forenings heiderspris, Brøggerprisen, gjekk i år til professor Roy Helge Gabrielsen. Dette er ei utmerking som heng høgt, statuttane er som fylgjer:

§1 Brøggerprisen (NGFs Hederspris) er opprettet av Norsk Geologisk Forening og tjener følgende formål:

a) Prisen skal tjene som en æresbevisning til en geolog som har bidratt på en unik måte til forståelsen av norsk geologi eller geovitenskap generelt.

b) Prisen skal hjelpe til med å forbedre profileringen av norsk geologi i samfunnet, tatt i betraktning den betydning geofagene har for norsk økonomi og samfunnsutviklingen generelt.

§2 For å komme i betraktning må kandidaten oppfylle følgende betingelser:

a) Kandidatens har gjennom en livslang innsats bidratt på faglig høyt nivå vedrørende norsk geologi eller geovitenskap generelt.

b) Kandidatens arbeid må inneholde nye og vesentlige bidrag til forståelsen av norsk geologi, og/eller geovitenskap generelt.

Les meir om tildelinga på geoforskning.no.
Vi gratulerar på det varmaste!

Tverrfagleg klimaforsking i fjellet

Brachinecta PaludosaI det siste A-magasinet (nr 48) tek Halvor Hegtun for seg historia bak ein artikkel i Freshwater Biology: «Climate-driven range retraction of an Arctic freshwater crustacean», forfattarar Markus Lindholm, Frode Stordal, Jannicke Moe, Dag O. Hessen og Per Aass. Per Aass (emeritus på Naturhistorisk museum) kartla på fjellturane sine på tidleg 70-tal utbreiinga av tusenbeinkrepsen (brachinecta paludosa) i nordre del av Langfjella (sørgrense ved Besseggen). Nå, 40 år etter, har forskar Markus Lindholm på NIVA med kollegaer gått i fotefara til Per Aass og funne store endringar i utbreiinga av det vesle krepsdyret. Professor Frode Stordal ved Institutt for geofag har analysert klimaendringane over samme periode, og finn ei endring på 1.3 grader, som tilsvarer ei høgdendring på rundt 200 m. Endringa i utbreiingsmønsteret til krepsen er konsistent med endringane i klimaet.

Interessant lesnad, god forskningsjournalistikk og eit godt eksempel på samarbeid mellom fagmiljøa i CIENS og UIO (NIVA, Institutt for geofag, Biologisk institutt og Naturgeografisk museum. og mellom forskargenerasjonane. Ikkje minst syner dette kor verdfulle godt systematiserte gamle data og feltobservasjonar er, og kor viktig det er å ta vare på slikt datatilfang.

Plansjen: G.O.Sars si teikning av tusenbeinskrepsen, 1890-talet. Creative Commons. Unn deg ein titt på detaljane!

God arbeidsmarknad for geofag-kandidatar

Tabell 2.1NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning – har annakvart ei undersøkning av situasjonen til bachelor- og masterkandidatar eit halvt år etter at dei har teke eksamen. Data frå den siste undersøkinga, Kandidatundersøkelsen 2011, er nett publisert. Den bygger på svar frå 2800 kandidater (ein svarprosent på omlag 50), og inneheld mykje interessant informasjon. Det er til dømes ikkje svært stor skilnad på arbeidsløysa for masterkandidatar mellom hovedfaggruppene – lågast ligg pedagogikk og lærarutdanning med 2% og høgast ligg juridisk med 7.7% – det siste kanskje noko overraskande. Naturvitskaplege og tekniske fag ligg på 7.3%. Mellom naturvitskapane har geofag klart den lågaste arbeidsløysa, med 2.7%, sjå figuren. Alt dette gjeld altså eit halvår etter eksamen.

Medan det ikkje er stor skilnad på naturvitskapane og dei andre faggruppene når det gjeld arbeidsløyse, er det langt færre naturfagkandidatar i jobbar som er dårleg tilpassa utdanninga enn i til dømes humanistiske fag og samfunnsvitskaplege fag.

Heile rapporten, «Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper av nyutdannede», NIFU-rapport 39/2012, finn du her.

Oppdatering: Oppslag i TU på nett.

Munch, havnivå og landheving

SkrikVerknad av klimaendringar har fått ein uventa plass i den kulturpolitiske debatten (krangelen) om plasseringen av det nye Munch-museet. To innlegg i Aftenposten, fyrst Axel Mykleby (Blue Shield Norge) 7. november og no Jeremy B. Hutchings og Erling Skaug (begge UiO) 14. november meiner Lambda er særleg utsett for flaum frå Akerselva og stormflo i fjorden på grunn av havnivåstigning. Flaum i Akerselva påverkar ikkje vassnivået i Bjørvika, så den suta kan vi la ligge.

Når det gjeld havnivåstigning kom Kartverket i vår med ein ny forskningsrapport – «Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway». Halfdan Pascal Kierulf (deltidsstilling ved Institutt for geofag) er ein av forfatterane. Denne gjev ein prognose for endringar som skuldast temperaturauke og bresmelting på 44 cm over 100 år for Oslo, og samtidig ei landheving og geoide-endring som tilsvarar -54 cm. altså ei netto senking av havnivået på 10 cm. For Stavanger og Bergen er det derimot ein netto auke i havnivået, på 28 og 23 cm. No er det sjølvsagt stor usikkerheit i desse prognosene, og rapporten gjev også ein ekstrem-prognose på 83 cm, basert på 6 grader oppvarming og oppskalerte tilskot frå Grønlandsisen og Antarktis. Likevel ser det nok ut til at Munch ikkje treng uroe seg meir for flaum enn andre naturkatastrofar anten samlinga hamnar ved fjorden eller på Tøyen.

«Skrik» kan ellers vere inspirert av dei raude solnedgangane som oska i atmosfæren frå Krakatoa-utbrotet i 1883 ga – så det er ein samanheng mellom geofag og kunst.

Trond Torsvik vinn fram att!

TrondMellom dei trettan nye SFFane – Senter for framifrå forsking – som Forskingsrådet delte ut i dag er Trond Torsvik sitt Centre for Earth Evolution and Dynamics, ei storfelt satsning på å vinne ny innsikt i dei store prosessane i jorda. Trond og den store internasjonale forskargruppa hans har gjort eit imponerande arbeid med søknaden som no har vunne fram i ein beinhard konkurranse, og som sikrar ei solid grunnfinansiering i ti år framover. Institutt for geofag gledar seg stort til å vere vertskap for senteret!

Samtidig gledar vi oss over at geofaga gjer det godt også ved denne tildelinga, Ved Universitetet i Tromsø får Jürgen Mienert senteret «Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate», og ved Universitetet i Bergen har Nikolai Østgaard vunne fram med «Birkeland Center for Space Science». Nok eit prov på at norsk geofagleg forsking stå sterkt internasjonalt!

Forskningrådet om prosessen:
Forskningsrådet er imponert over nivået på SFF-søknadene. Konkurransen har vært knivskarp. Hele 139 forskningsmiljøer søkte om å bli et SFF. Av disse ble 29 vurdert som så gode at de gikk videre til den siste, avgjørende runden. Bare tretten slapp gjennom nåløyet, etter en grundig og tidkrevende søknadsprosess.

Foto: http://www.geodynamics.no

ERC Advanced Grant til Andreas Kääb

AndiAndreas Kääb, professor i naturgeografi ved Institutt for geofag, har fått innvilga Advanced Grant-prosjektet «Global Glacier Mass Continuity – ICEMASS» frå European Research Council. Prosjektet tek mål av seg til å kartlegge og analysere endringane i bremasse ved hjelp av fjernmåling (laser og radar frå satelitt) og kombinere dette med digitale terrengmodellar med tanke på etablere ein global massebalanse for brear. Dette vil vere eit viktig bidrag til å kartlegge klimaendringar, til å fastlegge verknaden av bresmelting på havnivåendringar, til å kvantifisere tilskotet frå bre til vassføring i elvane, og betre modellane for isostatiske endringar.

Advanced Grants er reine grunnforskningsprosjekt over fem år, med ei øvre råme frå ERC på 3,5 mill EUR. Desse topp-prosjekta har høg presisje i forskningsmiljøa, og dette er det andre geofag-tildelingen av Advanced Grants på UiO – det fyrste var Trond Torsvik sitt prosjekt «Beyond Plate Tectonics».

Vi gratulerer Andi og gruppa hans – og solar oss i atterskinet!

ERC Advanced Grants allow exceptional established research leaders of any nationality and any age to pursue ground-breaking, high-risk projects that open new directions in their respective research fields or other domains. The ERC Advanced Grant funding targets researchers who have already established themselves as independent research leaders in their own right. European Research Council

Møbius til Bjørn Jamtveit

Under Forskningsrådet sin festkveld i Konserthuset fekk Bjørn Jamtveit, professor ved Institutt for geofag og leiar for Physics of Geological Processes Forskningsrådet sin gjevaste pris, Møbius, prisen for fremragende forskning. Prisen er på ein million kroner. Samstundes fekk Nils Christian Stenseth, professor ved Biologisk institutt og leiar for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis prisen for forskningsformidling. Vi gratulerar på det varmaste! Juryens grunngjeving med meir finn du på Forskningsrådet sine heimesider.

Kongens gullmedalje til Geir Moholdt

Geir MoholdtGeir Moholdt får Hans Majestet Kongens gullmedalje for avhandlinga «Elevation change and mass balance of Svalbard glaciers from geodetic data» (”Høydeendring og massebalanse av isbreene på Svalbard beregnet fra geodetiske data”). Moholdt brukte målingar frå ICESat og bakkemålingar for å bestemme romfordelinga av endringane i massebalansen for breane over heile Svalbard, og metodane han utvikla i doktoravhandlinga er sentrale i Nature-artikkelen «Sharply increased mass loss from glaciers and ice caps in the Canadian Arctic Archipelago» Alex S. Gardner, Geir Moholdt, Bert Wouters et al. Geir Moholdt er no postdoktor ved Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego.

Gullmedaljen vert utdelt ved Universitetet sin årsfest 31. august. Les pressemeldinga frå UiO her.

Gratulasjonar til Geir!

Foto: Thorben Dunse

Sommar på Grønland

NASA Earth ObservatoryGrønland, vår store granne i vest, har ikkje eit særleg gjestfritt klima – det har nordmenn lange røynsler med. Det ligg likevel lengre sør enn kva Europa-sentrerte kart gjev inntrykk av, frå 59° 45′ på Kapp Farvel (som Oslo) til 83° 36′ i nord. Vêret på Grønland har ein tendens til å vere i motfase med Skandinavia, så no når vi har hatt ein dårleg sommar er det ikke overraskande at Grønland har hatt ein uvanleg varm sommar. Midt i juli var det varmegrader til topps på Summit, 3216 moh på 72° N, og snøsmelting over heile brekappa – ein svært uvanleg situasjon. Den våte snøen vart registrert av jordovervakningssatelittane, og NASA publiserte endringa av arealet med våt snø frå 8. til 12. juli som «Image of the Day» 25. juli. Dette vart mellom anna fanga opp av Dagbladet, og det er interessant å samanlike den nøkterne pressemeldinga frå NASA med det noko meir sensasjonsprega oppslaget i Dagbladet, som gjev inntrykk av ein dramatisk nedsmelting av Grønlandsisen:
NASA
Dagbladet

Det sagt, så skal vi ikkje klage over at media interesserar seg for geofag og klima!

Bilete frå NASA Earth Observatory