Archive for the 'Fagnytt' Category

Nansenbelønninga til Jon Ove Hagen

Jon Ove HagenProfessor Jon Ove Methlie Hagen,Institutt for geofag ved UiO, fekk fredag 10.10.2014, på Fridtjof Nansens fødedag, tildelt Nansenbelønninga, eller Framkomiteens Belønning for Polarforskning som det formelt heiter.

Utdrag frå komiteen si grunngjeving:

Professor Jon Ove Methlie Hagen har mer enn 25 års erfaring innen feltet glasiologi med hovedfokus på studier av hvordan arktiske isbreers masse øker eller minker over tid. Han er en ledende norsk glasiolog som gjennom sin forskning har vært med på å gi meget viktige bidrag til bedre å forstå hvordan våre breer og ikke minst våre store isdekker vil respondere på fremtidige klimaendringer.

Prisen vart utdelt av Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO.

Til lukke, Jon Ove! Dette er vel fortent!

Midtvegsevalueringar for forskingssentra for miljøvenleg energi

På CIENS Toppsenter-opninga var representantane frå Forskningsrådet svært nøgde med gode midtvegsevalueringar for FME-ane. Evalueringa ligg ute på heimesidene til Forskningsrådet, og for Institutt for geofag er det særleg omtalen av FME-SUCCESS som er aktuell, instituttet har ein sentral plass her, med ein hovudnode og Per Aagaard som ein av to vitskaplege leiarar i senteret. Omtalen er svært positiv, eg klypper frå avsnittet om fagleg aktivitet:
The Centre has successfully and in a laudably short time gathered the competence and critical size required to conduct the research work needed to achieve the main objectives and associated subobjective. The results disseminated through scientific publications and international conferences show that the overall quality of the research performed by the Centre is excellent and of high international calibre. The team has been able to focus on the main knowledge gaps related to geological storage of CO2 and take advantage of the existence of Norwegian pilot and demonstration storage projects.

Godt jobba!

CIENS toppsenter opna

CIENS ToppsenterDenne veka opnar CIENS Toppsenter med ei rekke tilstelningar. Den offisielle opninga var i går 4. juni ved kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som hadde ein inspirert og engasjert opningstale. Vidare var det innlegg frå mellom anna Arvid Hallén, Ole Petter Ottersen og Marit Kjeldby (Klif), Trine Skei Grande, Anne Kjersti Fahlvik, Jon Brandsar (Statkraft), Stein Lier-Hansen (Norsk industri) og Marianne Harg (Tekna). I tillegg faglege smakebitar. Opningsdagen vart avrunda med ein paneldiskusjon med mellom anna to av medlemmene i Kyrke-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortinget – Marianne Aasen (AP) og Henning Warloe (H).

Toppsenteret er to takpåbygg på CIENS-bygget – eit konferansesenter med tre møterom med 10 til 70 plassar, stort fellesområde og takterrasse, og eit kontorbygg som høver god til senteretableringar. Det viktigaste med Toppsenteret er likevel at det er ein konkret manifestasjon av CIENS-samarbeidet, og det nok er hovedgrunnen til at det er så stor interesse for sentret utanfrå. CIENS har stor goodwill både i Forskningsrådet og i Kunnskapsdepartementet – så nå er det i stor grad opp til partnerane og forskarane sjølv å innfri forventingane om å være nasjonalt kraftsenter i miljøforsking.

Foto: NRS

Kampen om arktisk senter er avgjort

RiggI statbudsjettet for 2012 var det lagt inn to nye senter for petroleumsforskning, eit forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis og eit for auka utvinning. Ei viktig føring for det fyrste var at det skulle lokaliserast i nord. Begge sentra er utlyst og vil verte administrert av Forskningsrådet. Søknadsfristen for det arktiske senteret var i februar. Det var to konsortium som søkte, eit leia av Universitetet i Tromsø, og eit av Høgskulen i Narvik. Institutt for geofag deltok i Tromsø-konsortiet – Jan Inge Faleide gjorde ein stor innsats i søknadsarbeidet og er leiar av arbeidspakke 1 – Basin analysis. Utfallet vart offentleggjort med pressekonferanse i dag; Tromsøinitiativet, “ARCEx – Research Centre for Arctic Petroleum Exploration” vann fram. Vi gratulerer UiT og senterleiar Karin Andreassen ved Institutt for Geologi – og Jan Inge!

Nasjonale forskningspartnerar i senteret er:
University of Tromsø – Faculty of Science and Technology (UiT-NT)
University of Tromsø – Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics (UiT-BFE)
Akvaplan-Niva (APN)
Northern Research Institute (NORUT)
University of Oslo – Department of Geosciences (UiO-Geo)
The University Centre in Svalbard (UNIS)
University of Bergen – Department of Earth Sciences (UiB-Geo)
Norwegian University of Science and Technology (NTNU)
The Geological Survey of Norway (NGU)
University of Stavanger- Centre for Risk Management and Societal Safety (UiS-SEROS)
International Research Institute of Stavanger (IRIS)

Meir om tildelinga frå Forskningsrådet her, og frå UiT her.

Foto: NRS

Dagens disputas – meteorittkrater Ritland

AbdusI dag, 27. mai, disputerar Abdus samad Azad for graden Ph.D. ved Institutt for geofag. Avhandlingen er “Sedimentation in the Ritland Impact Structure, western Norway”. Ritlandstrukturen er det nyleg oppdaga meteorittkrateret i Hjelmeland – ca 500 millionar år gamalt og danna av ein meteoritt med 115 m diameter. Krateret er ca 2.4 km i diameter, og det tredje som er funne i Norge når ein også reknar med Mjølnir-krateret i Barentshavet. Strukturen vart stadfesta som nedslagskrater i 2008.

Komité for disputasen er professor Philippe Claeys, Vrije Universiteit Brussel, Dr. Lars Harald Blikra, Åknes nasjonalt senter for fjellskredovervaking og professor Annik M.Myhre frå instituttet. Rettleiarar er professor Henning Dypvik, seniorgeolog Fridtjof Riis, Oljedirektoratet og dr. Elin Kalleson. Les meir om arbeidet til Abdus her.

Prøveforelesninga var “Coarse-grained sedimentation in different geological settings and its palaeoenvironmental significance” – om alle former for masseflytting av grovt materiale.

Dagens disputas – hydrologiske modellar

MartinI dag, 21. mai, disputerar Martin Morawietz for graden Ph.D. ved Institutt for geofag. Avhandlingen er “Statistical uncertainty processing for probabilistic streamflow forecasting – Parametric and non-parametric approaches based on an autoregressive error model” – eit sentralt tema innan hydrologisk modellering, og ikkje minst flomvarsling, som jo er eit heitt tema om dagen. Prøveforelesinga “Do different hydrological processes have different model error signatures? Comparing ice-melt-fed, snowmelt-fed and rainfall-fed floods” er ein utfordring – det er ei viktig problemstilling, men det er gjort overraskande lite forsking innan det feltet, så her får kandidaten noko å bryne seg på. Komité for disputasen er Dr. Vazken Andréassian, Hydrosystems and Bioprocesses Research Unit (HBAN), National Research Institute of Science and Technology for Environment and Agriculture (Irstea), Frankrike, Associate Professor Micha Werner, UNESCO-IHE Institute for Water Education/Deltares, Delft, Nederland og professor Bernd Etzelmüller frå instituttet. Rettleiarar er professor Chong-Yu Xu, professor emeritus Lars Gottschalk og professor Lena M. Tallaksen. Les meir om arbeidet til Martin her.

CEED startar opp

CEEDI dag 1. mars, ein månad etter at Physics of Geological Processes runda 10 år og dermed forlet statusen som Centre of Excellence startar CEED – Senter for Jordas utvikling og dynamikk opp under leiing av professor Trond Helge Torsvik. Senteret har fylgjande hovedtema: Jordas djupe indre, Jordas dynamikk, Jordas miljøkriser, Jorda og naboplanetane og i tillegg til dette numerisk modellering og visualisering som ein sentral aktivitet. Les meir om senteret her.
Vi seer fram til eit nytt tiår med internasjonal toppforsking!

Nytt gamalt kontinent

MauritiaI en artikkel i Nature Geoscience samlar Trond Torsvik og medarbeiderar prov for at det under havryggen frå Reunion, Mauritius og nordover i det Indiske Hav ligg ei oppbroten kontinentalplate. Plata vart reven laus som ein rest frå dei hovuddelene då den indiske kontinentalplata skilde lag med Madagaskar for 83 millionar år sidan. Dei døyper dette oppbrotne mikrokontinentet Mauritia. Det er ikkje eit opplagt reisemål, ettersom det er dekka av kilometer av basalt frå vulkanar i midhavsryggene her. Seychellane er derimot er granittiske og ein liknande kontinentalrest, om frå eit anna område.

Forfattarane baserar seg mellom anna på datering av zirkon-krystallar frå strendene på Mauritius – desse visar seg å vere rundt ein milliard år gamle og truleg transportert opp med lavaen, på bestemmelse av tjukkleiken av jordskorpa i dette området (25-30 km, mykje tjukkare enn vanleg havskorpe, og på modellering av platerørsle. Vi gratulerar med ein flott opptakt til Centre for Earth Evolution som startar opp 1. mars!

Trond H. Torsvik, Hans Amundsen, Ebbe H. Hartz, Fernando Corfu, Nick Kusznir, Carmen Gaina, Pavel V. Doubrovine, Bernhard Steinberger, Lewis D. Ashwal & Bjørn Jamtveit (2013) A Precambrian microcontinent in the Indian Ocean. Nature Geoscience DOI: 10.1038/

Figurutsnitt fra artikkelen

Dei gamle fjell i syningom

Jotunheimen frå FillefjellA-magasinet til Aftenposten førre helga har ein artikkel omkring forskarstriden om alderen og opphavet til den norske fjellheimen – “Fjellkrangelen”. Den rådande forståinga om utviklinga til dei norske fjella, som framstilt mellom anna i verket “Landet blir til” og som bygger på ein hundreårig forskningstradisjon, er at den kaledonske fjellhevinga i devon, vel 400 millionar år sidan, då noverande Nord-Amerika og Europa støytte saman, som ga ei fjellkjede like høg og dramatisk som Himalaya i dag, i det store og heile vart nederodert til flatt landskap, som delvis har vore under havnivå. I paleocen, for ca 65 millionar år sidan, opna Norskehavet seg, og den aktive mantelen førde til at landet (den paleiske flata) heva seg, mest i vest. Det er denne løfta plata med som er utgangspunktet for dei fjella vi har i dag, og som er utforma særleg av istidene dei siste 2.7 millionar år. Mekanismene rundt løftinga av landplata er ikkje fullt ut forstått, og dei siste åra er det etablert ein konkurrerande teori som i hovudsak seier at dei norske fjella er restane av den kaledonske fjellkjeda, og at den einaste løftinga som har vore er isostatisk, det vil seie at den er eit resultat av at fjellmassene vert mindre og lettare ettersom erosjonen skrid fram. I fylgje den rådande modellen er dei paleiske flatene – høgfjellsplatåa – framkome ved forvitring og erosjon ved havnivå før løftinga fann stad, medan den alternative modellen baserer seg på at dei i hovudsak er utforma ved glasial erosjon under istidene. Mekanismen vert beskreven som “buzzsaw” – at breane verkar som ei liggande sirkelsag som kappar ned toppane over glasiasjonsnivået.

Det er altså ikkje berre spørsmålet om alderen til fjella og dei paleiske flatene som skil desse teoriane, det er fundamentalt forskjellige modellar for landskapsutvikling som kolliderar, og som vanskeleg kan foreinast. Slik sett er det ikkje rart debatten er høglytt og intens i den grad at den hamnar i A-magasinet. I røynda er dette eit godt eksempel på korleis forskning fungerar – ny teoriar vert lagt fram og intenst diskutert inntil ein vinn fram, eller det opnar seg ein tredje veg. I dette tilfellet trengs det også kompetanse på mange fagfelt for å kaste lys over problemet – strukturgeologi, geofysikk, geodynamikk, tektonikk, sedimentologi, klimatologi, geomorfologi, glasiologi med meir.

Kven vil vinne fram her? Vert det eit paradigmeskifte i synet på Norges geologi, eller vil dei etablere modellane stå prøven og framleis vere grunnlaget for vidareutvikling av forståinga av den skandinaviske fjellheimen? Det vil verte avgjort på den viktigaste arenaen for vitskapleg diskusjon – dei fagfellevurderte tidsskrifta. Det kan vere verdt å minne om at ikkje alle nye teoriar vinn fram.

Eg let meg trollbinde av kor mykje informasjon om jordas utviklingshistorie det er mogeleg å lede ut av det augneblikksbiletet landskapet av i dag er. Og denne utviklingshistoria er ikkje berre eit akademisk spørsmål om kor gamle fjella er, men gjev oss også informasjon om kvar vi finn olje og mineralressursar, og – på den meir filosofiske sida – innsikt i at verda alltid er i endring.

Nokre sentrale nyare arbeid i denne samanhengen:
Den “tradisjonelle” modellen:
Gabrielsen, Roy Helge; Faleide, Jan Inge; Pascal, Christophe; Braathen, Alvar; Nystuen, Johan Petter; Etzelmuller, Bernd; O’Donell, Sejal (2010). Latest Caledonian to Present tectonomorphological development of southern Norway. Marine and Petroleum Geology, 27(3), 709-723.

Lidmar-Bergstrom, K.; Bonow, J.M.; Japsen, P. (2013) Stratigraphic Landscape Analysis and geomorphological paradigms: Scandinavia as an example of Phanerozoic uplift and subsidence. Global and Planetary Change 100, 153-171.

Osmundsen P.T.; Redfield, T.F. (2011) Crustal taper and topography at passive continental margins. Terra Nova, 00, 1-13.

Alternativ modell:
Nielsen, SB, Gallagher, K, Leighton, C, Balling, N, Svenningsen, L, Jacobsen, BH, Thomsen, E, Nielsen, OB, Heilmann-Clausen, C, Egholm, DL, Summerfield, M, Clausen, OR, Piotrowski, JA, Thorsen, MR, Huuse, M, Abrahamsen, N, King, C., Lykke-Andersen, H., (2009) The evolution of western Scandinavian topography: A review of Neogene uplift versus the ICE (isostasy-climate-erosion) hypothesis. Journal of Geodynamics, vol 47(2-3), 72-95.

Steer, P., Huismans, R.S., Valla, P.G., Gac, S., and Herman, F., (2012) Bimodal Plio–Quaternary glacial erosion of fjords and low-relief surfaces in Scandinavia, Nature Geoscience 5, 635–639.

Biletet: Jotunheimen sett over paleisk flate. (Fillefjell, Nils Roar Sælthun)

Ein ekstrem studiestad

Endre Før Gjermundsen på feilarbeid på Svalbard under doktorgradsstudietEndre Før Gjermundsen, doktorgradsstipendiat på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Institutt for geofag, har doktorgradsarbeidet sitt på nunatakkar på Svalbard og kva dei kan avsløre om glasiasjonshistoria og klimavariasjonar. Feltarbeidet hans er så spektakulær både når det gjeld lokalitetar og utføring at “Ut i naturen” på NRK sette av ein stor bolk til han i jubileumsprogrammet sitt 18. desember. Innslaget finn du her – start 11 minutt ute i klippet.

Endre disputerar 8. mars ved instituttet, tittel på avhandlinga er “Reconstruction of the Weichselian Ice Sheet in NW and Central Spitsbergen”.