Archive for the 'CIENS' Category

CIENS toppsenter opna

CIENS ToppsenterDenne veka opnar CIENS Toppsenter med ei rekke tilstelningar. Den offisielle opninga var i går 4. juni ved kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som hadde ein inspirert og engasjert opningstale. Vidare var det innlegg frå mellom anna Arvid Hallén, Ole Petter Ottersen og Marit Kjeldby (Klif), Trine Skei Grande, Anne Kjersti Fahlvik, Jon Brandsar (Statkraft), Stein Lier-Hansen (Norsk industri) og Marianne Harg (Tekna). I tillegg faglege smakebitar. Opningsdagen vart avrunda med ein paneldiskusjon med mellom anna to av medlemmene i Kyrke-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortinget – Marianne Aasen (AP) og Henning Warloe (H).

Toppsenteret er to takpåbygg på CIENS-bygget – eit konferansesenter med tre møterom med 10 til 70 plassar, stort fellesområde og takterrasse, og eit kontorbygg som høver god til senteretableringar. Det viktigaste med Toppsenteret er likevel at det er ein konkret manifestasjon av CIENS-samarbeidet, og det nok er hovedgrunnen til at det er så stor interesse for sentret utanfrå. CIENS har stor goodwill både i Forskningsrådet og i Kunnskapsdepartementet – så nå er det i stor grad opp til partnerane og forskarane sjølv å innfri forventingane om å være nasjonalt kraftsenter i miljøforsking.

Foto: NRS

Advertisements

Tverrfagleg klimaforsking i fjellet

Brachinecta PaludosaI det siste A-magasinet (nr 48) tek Halvor Hegtun for seg historia bak ein artikkel i Freshwater Biology: «Climate-driven range retraction of an Arctic freshwater crustacean», forfattarar Markus Lindholm, Frode Stordal, Jannicke Moe, Dag O. Hessen og Per Aass. Per Aass (emeritus på Naturhistorisk museum) kartla på fjellturane sine på tidleg 70-tal utbreiinga av tusenbeinkrepsen (brachinecta paludosa) i nordre del av Langfjella (sørgrense ved Besseggen). Nå, 40 år etter, har forskar Markus Lindholm på NIVA med kollegaer gått i fotefara til Per Aass og funne store endringar i utbreiinga av det vesle krepsdyret. Professor Frode Stordal ved Institutt for geofag har analysert klimaendringane over samme periode, og finn ei endring på 1.3 grader, som tilsvarer ei høgdendring på rundt 200 m. Endringa i utbreiingsmønsteret til krepsen er konsistent med endringane i klimaet.

Interessant lesnad, god forskningsjournalistikk og eit godt eksempel på samarbeid mellom fagmiljøa i CIENS og UIO (NIVA, Institutt for geofag, Biologisk institutt og Naturgeografisk museum. og mellom forskargenerasjonane. Ikkje minst syner dette kor verdfulle godt systematiserte gamle data og feltobservasjonar er, og kor viktig det er å ta vare på slikt datatilfang.

Plansjen: G.O.Sars si teikning av tusenbeinskrepsen, 1890-talet. Creative Commons. Unn deg ein titt på detaljane!

Stipendiatpublikasjon på topp

StjernDen mest leste artikkelen i Journal of Geophysical Research – Atmospheres siste veka er Camilla W. Stjern, Andreas Stohl og Jón Egill Kristjánsson: «Have aerosols affected trends in visibility and precipitation in Europe?», publisert 29. januar. Camilla Weum Stjern er doktorgradsstipendiat hjå oss, Andreas Stohl er seniorforskar på NILU og Jón Egill Kristjánsson er professor på instituttet. Det er flott å sjå ein doktorgradskandidat som fyrsteforfattar få så godt tilslag på ein artikkel i eit av dei mest prestisjetunge tidsskrifta innan fagfeltet. Gratulasjonar til alle tre forfatterane!

Forskningstorget 2010

forskningstorgetPå Forskningstorget i år, fredag 24. og laurdag 25. september på Universitetsplassen, har Institutt for geofag tre aktivitetar. Desse er:

Jakta på polarstormen – multimediaaktivitet saman med met.no og Cicero. Framsyninga går laurdag kl 11, 11.30, 13, 13.30, 14 og 14.30.  Forskarane er Øyvind Sætra og Ivan Føre.

Utstilling i miljøteltet til CIENS – temaet vårt er «Er det forandringar i breane i Arktis?» Forskarar: Jon Ove Hagen og Marianne Lanzky Kolstrup.

Kjempesmellar med kolossale konsekvensar – om meteorittar og kjempenedslag. Forskarane er Henning Dypvik og Elin Kalleson.

Meir om desse arrangementa:
Jakta på polarstormen

Forskerne Ivan Føre og Øyvind Sætra fløy rett inn i flere polarstormer for å forstå hvordan uværet oppstår og hvordan man bedre kan varsle det. På Forskningstorget i Oslo kan du se og høre historien deres.

Det er flere likheter mellom tropiske orkaner og polare lavtrykk. De er uforutsigbare, intense og voldsomme, og setter liv og verdier i fare. Derfor er det uhyre viktig å kunne varsle slikt ekstremvær i tide. Det kan stå mellom liv og død.

Møt Ivan og Øyvind på Forskningstorget! Ved hjelp av film, bilder og lyd lar de deg oppleve de enorme kreftene naturen rår over, hvordan de arbeider og hva de har funnet ut. Forestillingen varer i 15 minutter og vises på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo sentrum.

CIENS-teltet:
CICERO:  Operaen under vann om 100 år?
Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan?

NINA:  Kan livsgrunnlaget vårt sikres?
Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda.

Meteorologisk institutt: Værmeldingen sikrer liv
Meteorologisk institutt har kolossale mengder data til rådighet. De kan brukes til å lage mange forskjellige typer værvarsler, men fordi vi har begrenset kapasitet, må vi foreta valg.

NIVA: Levende dyr som verktøy
Hvordan kan forskerne bruke blåskjell til å varsle giftige alger langs kysten? Og hvorfor bruker de blåskjell til å spore forskjellige typer miljøgifter?

NILU: Fra innviklet teknologi til enkle metoder
Kamera som sporer vulkanaskeskyer, og “UFO”er som måler kjemikalier i lufta. Det er bare eksempler på hva vi bruker.

Institutt for geofag, UiO:  Er det forandringer i breene i Arktis?
Nedsmeltingen av isbreene er sammen med varmeutvidelsen av vann, de viktigste årsakene til hevning av det globale havniået.

NIBR:  Metodemangfold og tverrfaglighet
Ulike ”faglige briller” og metoder sikrer fyldige, robuste og helhetlige analyser.

TØI:  Et miljøvennlig transportalternativ?
Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig?

Kjempesmeller med kolossale konsekvenser
Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diameter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrommet. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre.

Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden. Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden.

Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier, gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag, etter du har besøkt oss på Forskningstorget?

Invitasjon til «Hunting high for Polar Lows»

OSCVi vil gjerne invitere til en spesiell fremvisning av «Jakten på polarstormen» onsdag 9. juni kl. 15.00 på Rådhusplassen.

I forbindelse med Oslo Science Conference og avslutningen av det internasjonale polaråret, har forskerne Ivan Føre ved Universitetet i Oslo og Øyvind Sætra fra Meteorologisk institutt trådt ut av sitt vante vitenskapelige format for å dele sin kunnskap om polare lavtrykk.

Polare lavtrykk oppstår hurtig og er vanskelige å varsle. Liv og verdier er i fare når slike arktiske sykloner feier inn over norskekysten, vanligvis 10-15 ganger hvert år.

I løpet av et kvarter får du oppleve en heroisk redningsaksjon fra Finnmarkskysten som utspant seg under den første polarstormen vi kjenner, samt resultatene fra et fantastisk spennende feltarbeid. Sølvguttene deltar også i spesialforestillingen kl. 15.00.
Velkommen!

Vennlig hilsen

Pernille Thapa
Informasjonsrådgiver, Meteorologisk institutt
Thor A. Thorsen
Informasjonsrådgiver, Institutt for geofag, UIO
Erlend A. T. Hermansen
Informasjonsrådgiver, CICERO Senter for klimaforskning

Polarfestival på Rådhusplassen

OSCI høve den store avslutningskonferansen for Det internasjonale polaråret på Lillestrøm – ein av dei største vitskaplege konferansane i Norge – vert det arrangert PolarFESTIVAL på Rådhusplassen 9. og 10. mai. Instituttet deltek i CIENS-standen der, og presenterar IPY-prosjekta våre Glaciodyn og IPY-Thorpex. Mellom anna vert det verdspremiere på showet «Hunting high for polar lows» med Ivan Føre og Øyvind Sætra. Jon Fosse, gå heim og vogg!
Meir om programmet her.

Klimapark2469 med istunnel i Jotunheimen lanseres

Klimapark2469 med istunnel som er planlagt i Jotunheimen, lanseres  i dag tirsdag 13. april klokken 12:00 i CIENS/Forum Forskningsparken med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tilstede.

Hva ligger bak Klimapark2469? Tallet, 2469, viser til høyden på Galdhøpiggen. Rett nedenfor Norges høyeste fjell og i nærheten av Juvasshytta vil Klimaparken ligge med lett adkomst fra bilvei. Her i høyfjellsområdet har det dukket opp godt bevarte kulturminner etter som isbreene og snøfonner har smeltet de siste årene. Funnene her har gitt ny kunnskap om klimaendringer, kultur og høyfjellsnatur i et langtidsperspektiv. I Klimapark2469 skal den nysgjerrige kunne møte den aktive kultur- og klimaforskning på en ny arena.

Første etappe begynner i mai med gravingen av Nord-Europas eneste istunnel i Juvfonna som skal stå klar til turistsesongen i sommer. Tunnelen blir 30 meter lang, 2,5 meter høy og 1,5 meter bred.

Blant de mange samarbeidspartnerne er Meterologisk institutt og Universitetet i Oslo ved  Kulturhistorisk museum og Institutt for geofag med Prof. Bernd Etzelmuller.

Miljøvernministeren kommer til lanseringen. Kommer du?

Invitasjon til lansering av Klimaparken2469 og istunnelen 13. april.

Mer om Klimaparken2469

Seminar med Rajendra Pachauri

Dr. Rajendera Pachauri, leiar for IPCC og direktør for the Energy and Resource Institute (TERI), vitjar Oslo i høve fredsprisutdelinga, og vil halde eit foredrag i CIENS fredag 11. desember, med CIENS, Cicero og UiO som arrangørar. Foredraget vert i Forum, auditoriet i CIENS-bygget. Tidspunkt og tittel kjem seinare.

CIENS-dag 5. november

Eg minner om CIENS-dagen den 5. november. Arrangementet startar med eit møte med Forskningsrådet i Forum kl 15:30:
Direkte tale i Forum
Dialog med Forskningsrådet om frustrasjoner og muligheter i forhold til finansiering, prioritering, tverrfaglig samarbeid og annet som
preger forskerhverdagen. Det blir anledning til å stille spørsmål og ytre seg.

Etterpå vert det mat, drikke og underhaldning (Per Inge Torkelsen i fri dressur, CIENS Storband mm) i fellesområdet. Arrangementet er gratis, men ein melde seg på – frist 29. oktober. Påmelding her.

Realistforeingen 150 år

Realistforeningen er 150 år i år, og vi deltek i feiringa. Før sommaren hadde vi oljeutstilling i Galleri Sverdrup, og denne veka deltek vi i temaopplegget «Vatn og miljø». Programmet er:

24. september kl. 15.15
Isbreer; klima og havnivåendringer
Foredrag ved Jon Ove Methlie Hagen, professor ved Institutt for Geofag
24. september kl. 16.15
Effekter og respons på klimaendringer Og når vi får mer regn: hva skjer med vannkvaliteten?
Foredrag av professor Rolf Vogt fra Kjemisk institutt
24. september kl. 17.15
Den globale ferskvannskrisen
Foredrag ved Haakon Thaulow, seniorrådgiver ved NIVA

Alle foredraga er i Auditorium 4, Vilhelm Bjerknes» hus.