Arkiv for mai 2011

Vi som ikkje er best i noko …

23. mai hadde Aftenposten eit oppslag om at norske universitetet ikkje var på topp i nokon disiplinar. Kjelda var ein nordisk rapport om publisering og sitering, «Comparing Research at Nordic Universities using Bibliometric Indicators», laga på for Nordforsk av eit konsortium der NIFU, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, var norsk deltakar. Det er lagt særleg vekt på siteringsindeksane. Hovudmeldinga var at Norge ikkje gjer det best i nokon disiplinar, sjølv ikkje geofag, der norsk forskning står sterkt. Nå skal nok dette sjåast på ein bakgrunn av at datagrunnlaget er frå perioden 2005 til 2008, medan vitskapleg produksjon aukar snøggare i Norge enn i resten av Norden. Då må ein også rekne med at siteringsutviklinga heng litt etter.

Til trøyst har eg teke fram rapporten NIFU laga for Forskningsrådet om vitskapleg publisering innan geofag i Norge, «Evaluation of Earth Sciences – Publication and Citation Analysis». Den er som det går fram av tittelen laga i høve geofagevalueringa. Denne rapporten syner til dømes utviklinga i publiseringsaktivteten i Norge og andre nordiske land:
Publiseringsutvikling

Sidan Norge heller ikke er mellom dei største landa i verda, ser rapporten også på publiseringrate pr innbyggjar i Norge og land det kan vere naturleg å samanlikne seg med:
Publisering

Oppslaget i Aftenposten knytte seg mykje til siteringsstatistikk – her går det litt opp og ned, men vi har ikkje noko å skjemmast over:
Sitering

Lurer nokon på korleis det står til på instituttet, seier rapporten:
The Department of Geosciences performs well in terms of citation rates. The publications are cited 57 % more than the field normalized world average (citation index 157) and 21% more than the corresponding Norwegian average. Geologidelen av PGP er rekna saman med instituttet i denne samanhengen.

Når eg no nyttar litt tid på denne saka, er det ikkje for at vi skal slå oss til ro med at alt er såre vel. NIFU-rapporten nemner mellom anna at vi gjennomgåande nyttar tidskrift som har noko lågare siteringsindeks enn gjennomsnittet. Men vi skal vere stolte over at både norsk geofagforsking generelt og vår eiga forsking er av verdsklasse. Det les ein ikkje lett ut av oppslaget i Aftenposten!

Reklame

Festivaldag på Blindern laurdag

UiO200Laurdag 21. mai er det i høve 200-års jubileet til UiO og 150-års jubileet til MatNat tillyst «Idefestival» om klimaendringar. Festivalen er på Blindern rundt Frederikkeplassen, og av foredrag og presentasjonar som skulle vere av spesiell interesse for geofag-folk nemner vi:

kl 12 og utover: Sjømonstre fra Arktis
Premiere på Death of a Sea Monster og utstilling fra Naturhistorisk Museum.
Med: Jørn Hurum (UiO)

13:15 – 14:00 Eventyrer oppdager forskere
Praktisk og teoretisk kunnskap om arktisk møtes i Blinderns største auditorium. En eventyrer spør ut to eksperter på nordområdene – og omvendt.
Med: Olav Orheim (Norges forskningsråd) / Jon Egill Kristjansson (UiO) / Liv Arnesen (eventyrer)
Ordstyrer: Guttorm Andreasen
Hvor: Sophus Lies auditorium

13:15 – 14:00 Historiske klima- og miljøkatastrofer
To kortforedrag: Et med utgangspunkt i de lange, geologiske perspektiver – et med utgangspunkt i vår moderne historie.
Med: Henrik Svensen (UiO) / Erland Mårald (Umeå)
Hvor: Georg Sverdrups hus, seminarrom 3

14:15 – 15:00 What Happened to Climate Change?
Mike Hulme is one of the world’s most respected climate change researchers. We are very happy about being able to introduce him to a Norwegian audience.
Med: Mike Hulme (UEA)
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 1

14:15 – 15:00 Hvordan bygge et atomkraftverk – og et saltkraftverk?
En karbonnøytral energiform som allerede begynner å trekke på årene, og en energiteknologi på eksperimentstadiet, får oppmerksomhet her. vi er så heldige at vi har fått tak i en av Norges lendende kapasiteter på Atomkraft Egil Lillestøl til å holde et kortforedrag. Øystein Skråmestø Sandvik fra Statkraft er ekspert på saltkraft (osmose), og gir et kortforedrag, som for mange av oss sikkert er det første møtet med dette!
Med: Egil Lillestøl (UiB) / Øystein Skråmestø Sandvik (Statkraft)
Hvor: Helga Engs hus, auditorium 3

15:15 – 16:00 Nordområdene for nybegynnere
Klimaendringer og global oppvarming er av ekstra stor relevans for nordområdene. Utsiktene for dyrelivet, spesielt i Arktis, er på ingen måte avklart.
Med: Cecilie Mauritzen (MI) / Pål Prestrud (CICERO)
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 2

15:15 – 16:00 Langsiktige astronomiske klimaendringer
Hvordan kommer verdensrommet til å påvirke klimaet vårt i framtida? Velkommen til et værvarsel for de neste 100 000 år som bygger på de foregående millioner.
Med: Kaare Aksnes (UiO)
Hvor: Georg Morgenstiernes hus, seminarrom

16:15 – 17:00 Framtidas olje
Norge har bygget formuen sin på et stoff som mange mener må holdes hovedansvarlig for de globale klimaendringene.
Med: Helge Ryggvik (UiO) / Hege Marie Nordheim (Statoil)
Ordstyrer: Halvor Finess Tretvoll
Hvor: Georg Sverdrups hus, auditorium 2

Ellers er det berre å planlegge dagen ut frå det omfangsrike programmet her!

Seminar om vatn

SnølandskapI klima- og miljø-veka i høve UiO sitt 200-års jubileum arrangerer Institutt for geofag og Det matematisk-naturvitskapelege fakultet to seminar med tema vatn. Desse er:

Onsdag 18 mai kl 15-17:
Den frosne verden – kryosfæren
Kryosfære: hva det er, hvorfor og hvordan vi utforske den – Thomas Vikhamar Schuler
Permafrost i Norge: tinende topper og minkende multemyrer – Karianne Staalesen Lilleøren
A short history of Svalbard glacier evolution – Christopher Nuth

Torsdag 19. mai kl 15-17:
Vann og klima
Vann som motor i vær og klima – Frode Stordal
Vannressurser og ekstremer i Europa – Lena M. Tallaksen
Norge: Varmere, våtere, villere? – Nils Roar Sælthun

Alle er velkome. Begge seminara vert haldne i Auditorium I i Geologibygningen.

Store vasskraftreguleringar – kroken på døra eller redninga for fornybar energi?

OddatjønnsdammenNorsk elektrisitetsforsyning er basert på fornybar energi, og ryggrada er dei store vasskraftreguleringane. Reguleringskapasiteten i dette systemet har også gjeve Norge ei rolle i det europeiske energisystemet som lastutjamnar mot andre energibærarar. I nyttårstalen 2001 sa statsminister Jens Stoltenberg:
Men fordelene ved disse utbyggingene er ikke store nok til at de forsvarer de ugjenkallelige inngrepene i naturen. Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi nå er kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over.

Energiforsyning og klimaendringar heng tett saman. Er det i dag, ti år etter Stoltenbergs nyttårstale, på tide å ta opp att diskusjonen om nye vasskraftreguleringar? I samband med jubileumsfeiringa til UiO arrangerar Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet og Institutt for geofag debattmøtet «Store vasskraftreguleringar – gårsdagens eller framtidas fornybare energi?» i Litteraturhuset Fredag 20. mai kl 16. Alle er velkomne. Meir informasjon finn du her.

Om å måle elvestraum frå verdsrommet

St. Lawrence RiverVår Andreas Kääb og Terry Prowse frå Environment Canada har nett publisert eit banebrytande arbeid om å måle straumvektorar i elv frå verdsrommet i «Geophysical Research Letters»: «Cold-regions river flow observed from space». Dei har nytta målingar frå satelittane Terra (ASTER-data – radiometer), ALOS (stereobilete) og IKONOS (stereobilete) av is i rørsle, og har dermed kunne lage augneblikksbilete av straummønsteret over store strekningar. Eksempla i artikkelen er 80 kilometer av St. Lawrence River inkludert munningen ved Quebec, og 50 km av Mackenzie. Prosjektet er ei samfinansiering med tilskot frå Forskningsrådet, ICG, canadiske forskningsrådsmedel og International Polar Year. Meir informasjon finn du her, eller ved å ta kontakt med Andi.

Gjengen som ikkje manglar snø

AustfonnaFolka våre er også i år på plass på Austfonna. Som dei fleste vil vite er det den store iskappa, den sjuande største i verda, på Nordaustlandet på Svalbard. Her gjer dei bakkemålingar for Cryosat og andre glasiologiske undersøkingar frå ein teltcamp midt inne på breen. Ein rapport frå arbeidet finn du på Cryosatbloggen, her. Biletet er teke av Thomas Vikhamar Schuler, som var med i fortroppen som oppretta leiren i påsken.

Min eller din flaum?

Cairo illDet er ikkje berre tornadoar som herjar i USA om dagen. Kraftig snøsmelting og mykje nedbør har gjeve storflaum i Mississippi i Minnesota og Illinois, og samtidig er Ohio (elva) svært høg på grunn av store nedbørmengder. Ved samløpet av elvane ligg det ein liten by, Cairo, heilt sør i Illinois. Vatnhøgda her er no på det største nokon gong, 20 fot over flaumvasstand, og er i ferd med å gå over flaumverka. Litt lenger sør, over grensa til Missouri, er det mogeleg å opne dikene (ved sprenging) og dermed senke vasslinja nordover til Cairo. Det bur 2300 mennesker i Cairo, å sprenge flaumverka vil overfløyme 530 km2 jordbruksland. Det er det store arealet som nett gjev den gode effekten på flaumen. Staten Missouri har prøv å stoppe opninga av dikene rettsleg – dette er no sett til side av høgare domstol og US Corps of Engineers førbur sprenging. Det gjer ikke saka betre at talsmannen i delstatforsamlinga i Missouri offentleg har sagt at det er betre å overfløyme Cairo enn jordbrukslandet i hans eigen stat, med klare hint om at Cairo ikkje er stort å spare på. Innbuarane er stort sett afroamerikanske, og ein stor del lever på fattigdomsgrensa. Så i tillegg til å vere eit teknisk/økonomisk problem har flaumen no fått ein politisk dimensjon med jurdiske sider og beskuldningar om rasisme. Delstat mot delstat og bønder mot by – eit godt eksempel på kor kompleks vassforvaltning kan vere.

Google-kart over området finn du her.